Film i Egypt

Brødrene Lumière viste film i Alexandria allerede i 1896. Aziza Emir produserte den første store egyptiske kinosuksessen Leila (1927) og spilte selv den kvinnelige hovedrollen.

Med lydfilmen i 1930-årene vokste en betydelig filmindustri frem. Populære stjerner var Mohamed Abdel Wahab og Leila Mourad, og sangerinnen Om Kalsoum medvirket i flere kinosuksesser. Stor betydning fikk Misr-studioet i Giza («Østens Hollywood»), som ble grunnlagt i 1935. Mange av de mest populære filmene i den arabiske verden frem til slutten av 1950-årene – i alt nærmere 200 melodramaer, musikaler og komedier – ble produsert her. Stjernesystemet har vist seg levedyktig, og har sikret Egypt en jevnt høy produksjon og vid distribusjon i den arabiske verden. I 1960-årene fikk den egyptiske filmindustrien også en stor internasjonal stjerne i Omar Sharif.

En realistisk tendens gjorde seg forsiktig bemerket i 1940-årene. Etter kongedømmets fall i 1952 tok staten ansvar for opplæring og delvis også for finansiering. Et statlig filminstitutt ble opprettet i 1959 og Misr-studioet ble nasjonalisert. Blant realistene bør nevnes Youssef Chahine med Central Station (1958) og Salah Abu Sayf med Beginning and End (1960). Også preget av Nasser-epokens ideologi var filmer som The Hero's Struggle (1961) av Tawfikh Salih, og Chahines The Earth (1969). Najib Mahfuz, senere nobelprisvinner i litteratur, spilte en viktig rolle som manusforfatter.

I 1970-årene ble den statlige støtten fjernet, og hjemmevideoen har siden i stor grad overskygget kinofilmen slik som i andre arabiske land. Sensur fra politisk og religiøst hold har også skapt vansker for filmskaperne, og på kino er det hovedsakelig folkelige komedier som når ut til et stort publikum. Blant nye regissørnavn i 1980- og 1990-årene kan nevnes Mohamed Khan og Daoud Abdel Sayed.