Egil Rasmussen, født i Hammerfest, norsk forfatter og litteraturkritiker, virket også som utøvende musiker. Dr.philos. 1950. Litteraturkritiker i Aftenposten 1948–64. Debuterte som forfatter i 1934 med romanen Mørk demring, fulgt av Idag er alt mulig (1937), Et rop i stormen (1938), Presten fra havet (1941) og Gammelprestens koffert (1950). Sitt kritikergjennombrudd fikk Rasmussen med ekteskapsromanen Sonjas hjerte (1953, Kritikerprisen) – en studie i forholdet mellom det problematiske kunstnerindivid og omgivelsene. Fra og med En konge rider hjem (1959) får fantastiske og ekspresjonistiske innslag større plass. I denne romanen og i okkupasjonsromanen Hvor ørnene samles (1958) varierer Rasmussen sitt grunntema: konflikten mellom virkeligheten slik den fremstår for de fleste, og den fantasiverdenen som hovedpersonen lever i og insisterer på som den sanne virkelighet.
Best er han når han gir seg sine drømmesyner helt i vold, som i sine to siste bøker, Legenden om Lovella (1961) og den posthume Den siste skrivekaren (1966). – Ved siden av doktoravhandlingen, Kunstneren og samfunnsbildet (1949), gav Rasmussen ut studier over E. A. Poe (1949) og W. Blake (1969). Til 75-årsjubileet 1978 gjorde Tromsø Museum Rasmussens arbeidsrom om til et minnerom over forfatteren. Fem etterlatte noveller ble utgitt samme år under tittelen Fem fortellinger.