tidl. norsk industriselskap grunnlagt 1847 av Johan Fredrik Feyer (1821–80) som Egersund Potteri, aksjeselskap fra 1876 og nedlagt 1979. I de første årene ble det bare fremstilt pottemakervarer, udekorert eller med enkel, malt dekor, eventuelt enkel utsmykning i relieff. Man tok 1867 opp steintøyfabrikasjon, og dekoren ble en helt annen, hovedsakelig med såkalt transfer prints. Kobberstikk ble trykt på tynt papir, hvorfra motivene ble overført til det halvferdige steintøyet. Motivene ble dels hentet fra andre fabrikker, dels fra prospektmapper eller illustrerte blader.
Etter hvert fikk fabrikken en mer bevisst kunstnerisk holdning, og innsatsen innskrenket seg ikke til transfer prints. Malte dekorasjoner inntok en like bred plass, og det ble skapt originale former i pakt med skiftende stilretninger. Fabrikken knyttet til seg billedkunstnere som Kitty Kielland, Jacob Sømme og Oluf Wold-Torne, foruten en etablert keramiker som Andreas Schneider. Ved siden av hverdagsvarene ble det laget store prestisjearbeider, bl.a. noen kjempevaser for deltakelse i utstillinger. Flere kunstnere sprang også ut fra miljøet ved fabrikken: Andreas Ollestad, Jacob Bjorheim og Theodor Friestad, den siste en dyktig og fantasirik modellør.
Fabrikken brant 1905, men ble gjenoppbygd 1907 med større kapasitet og elektrisk drift. Produksjonen omfattet da serviser i høybrent flint, senere også korundporselen for storkjøkken og husholdning. Brenningen, som tidligere fant sted i kullfyrte rundovner, foregikk i elektrisk tunnelovn. 1950 ble det foretatt store utvidelser, og arbeidsstokken nærmet seg 500.
1967 gikk fabrikken sammen med Porsgrunds Porselænsfabrik, 1975–77 var eieren finske Arabia, og 1978 overtok svenske Upsala–Ekeby. Ved nedleggelsen året etter produserte de ca. 50 ansatte råvarer til konsernets svenske fabrikker.
Egersund Fayancemuseum
Egersund Fayancemuseum er en del av Dalane Folkemuseum. Det har en kunsthistorisk og industrihistorisk samling fra Egersund Fayancefabrik med utstyr og produkter fra fabrikken. Det er bl.a. bevart mange hundre kobberplater, noen av dem i bruk like til slutten.