Som ung førte han ungadelens strid mot høyadelsveldet. Fra 1270 var Edvard utenlands, og deltok blant annet i det åttende korstog. Selv om faren Henrik 3 døde i 1272 og etterlot tronen til Edvard, returnerte han ikke til England før i 1274.
Som konge konsoliderte Edvard kronens makt og støttet seg til stendene. I hans regjeringstid fant parlamentet den form som ble grunnleggende for folkerepresentasjonen i England. Han var kirketro, men avgrenset presteskapets verdslige makt og gjorde seg uavhengig av paven. Edvard var en iherdig lovgiver og avskaffet mange føydale privilegier. I Wales førte han i årene 1277–1284 krig for å undertvinge lensherren Llewelyn og innførte engelsk rett og statsskikk der, samt bygde flere borger.
Edvard var voldgiftsdommer mellom kongsemnene i Skottland i 1290-årene (etter at Margrete, «piken fra Norge» døde i 1290), og la til slutt landet under seg med våpenmakt. Da skottene samlet seg omkring Robert Bruce og gjorde opprør mot det engelske herredømmet i 1306, dro Edvard nordover, men døde i Burgh by Sands ved den skotske grensen i 1307. Han ble etterfulgt av sønnen Edvard 2.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.