Edmund Burke, britisk statsmann og politisk filosof, født og utdannet i Dublin. I 1756 vakte han oppmerksomhet ved et skrift om opprinnelsen til våre forestillinger om det «opphøyde» og det «skjønne». Dette verk kan sies å ha forandret den estetiske smak i England fra klassisk formalisme til romantikk; Burke hevdet at ikke det klare, men det dunkle og antydede er kjennemerket på stor kunst: «Det er vår uvitenhet om tingene som forårsaker all vår beundring og vekker våre sterke følelser».
I 1759 ble Burke redaktør av The Annual Register, en løpende kronikk over de viktigste begivenheter hvert år. Som privatsekretær for ministeren for Irland 1761–64 fikk han et innblikk i den praktiske politikk; særlig lærte han sitt eget fedrelands elendige tilstand å kjenne; innerst inne forble han alltid en glødende irsk patriot. 1765 ble han medlem av Underhuset og knyttet seg til whigpartiet.
Ved sin store veltalenhet ble han snart opposisjonens beste kraft; han bekjempet hoffets innflytelse, som var vokst sterkt etter Georg 3s tronbestigelse (1760). Den første store sak som fylte ham med begeistring, var spørsmålet om de nordamerikanske koloniers frihet. Skjønt det kostet ham hans mandat i Underhuset, tok han frimodig parti for koloniene mot kongen og hans tilhengere. Han kjempet også for å oppheve lovene mot katolikkene og for frigjøring av Irlands handel med England. Han utarbeidet Fox' forslag til lov om styre av India. I hele den tiden tilhørte Burke nærmest whigopposisjonen, men han hadde liten sympati for den liberale filosofi som ble grunnlaget for det nye whig-partis politiske virksomhet.
I de skrifter han utgav samtidig med sin deltagelse i den praktiske politikk, fjernet han seg mer og mer fra det liberalistiske samfunnssyn og ble til slutt konservatismens og tradisjonalismens mest glimrende teoretiker. Dette kom særlig tydelig frem i de skrifter han utgav etter den franske revolusjons utbrudd, især Reflections on the Revolution in France (1790). Den engelske revolusjon 1688 og de amerikanske koloniers frigjørelse hadde Burke forsvart fordi han mente man der kjempet for hevdvunne rettigheter, men han fordømte den franske revolusjon, som han mente var i strid med alle sunne krefter i samfunnet. Statenes grunnlover lages ikke, de vokser naturlig frem. Edmund Burke er en av det engelske språks største mestere, og er i dag mest kjent for sitt bidrag til politisk tenkning. Samlede verker er utgitt i 16 bind (1803–27); ny utg. ved W. Willis (1925–30; 6 bd.).