Earl «Fatha» Hines

amerikansk jazzmusiker, pianist, komponist og orkesterleder. Han ble en sentral figur i det rike jazzmiljøet i Chicago mot slutten av 1920-årene, bl.a. i samspill med Louis Armstrong. Hans personlige pianostil representerte en viktig utvikling mot 1930-årenes swingjazz, og kom til å inspirere et utall yngre pianister. 1928–40 ledet han eget storband på Grand Terrace Ballroom i Chicago, deretter et storband med base i New York til 1947. Blant medlemmene var flere yngre musikere som ble pionerer innen 1940-årenes nye bebop-stil. Hines var med i Armstrongs såkalte «drømmesekstett» 1948–51; senere ledet han egne smågrupper eller opptrådte som pianosolist, med plateinnspillinger og turneer over hele verden helt frem til sin død.