fork. for Euzkadi ta Azkatasuna (Baskernes nasjon og dens frihet), baskisk separatistbevegelse, opprettet 1959. Bakgrunnen for opprettelsen var en splittelse i det baskiske nasjonalistpartiet PNV (opprettet 1895) som bunnet i uenighet om kampen for baskisk selvstendighet. ETA betegner seg selv som en revolusjonær, sosialistisk, nasjonal frigjøringsbevegelse, og kjemper for gjenforening av og uavhengighet for de sju baskiske provinser (i Spania og Frankrike). Fra begynnelsen var ETA inspirert bl.a. av frigjøringsbevegelsene i Algerie og Cuba og aksepterte etter hvert vold som virkemiddel. ETAs første politiske mord ble utført 1968, og deretter var organisasjonen spesielt aktive med sabotasje, bombeeksplosjoner og politiske mord, særlig på politifolk. Under Franco-tidens alvorlige undertrykkelse av baskerne, oppnådde også ETA en viss sympati i befolkningen. både blant de tradisjonelle katolske baskerne og blant spanske venstreorienterte. 1970 ble 16 ETA-medlemmer arrestert, og i en meget omtalt rettssak ble seks av dem dømt til døden. Dette førte til omfattende opptøyer med etterfølgende unntakstilstand. I 1973 myrdet ETA den spanske statsministeren Carrero Blanco.
Etter at Spania ble et demokrati mistet ETA mye av sin innflytelse. Etter en folkeavstemning 1979 fikk Baskerland fra 1982 begrenset indre selvstyre. ETA var motstander av disse tiltakene og fortsatte i prinsippet den væpnede kampen. Siden 1968 har mer enn 800 mennesker blitt drept i ETAs aksjoner. I september 1998 erklærte ETA våpenhvile, men brøt denne igjen november 1999. Våpenhvilen var et forsøk på å etablere forhandlinger med spanske myndigheter, men ETA brøt forhandlingene. Etter at våpenhvilen ble opphevet, har ETA utført en rekke spektakulære drap bl.a. på lokalpolitikere i de baskiske regionene, noe som utelukkende har ført til at organisasjonen er blitt helt marginalisert og opptrer som rene terrorister. Fra 2001 er også angrepene rettet mot den spanske turistindustrien, en av landets viktigste næringsveier. Flere av ETAs ledere ble arrestert i en større aksjon høsten 2004. I 2006 erklærte ETA ensidig og permanent våpenhvile, noe som åpnet for forhandlinger med spanske myndigheter.
Fra 1979 stilte ETA til valg under sin politiske fløy Herri Batasuna, som nådde sitt høyeste nivå ved lokalvalgene 1994, da det fikk 11 (av 75) mandater i delstatsforsamlingen. 1997 ble alle lederne for partiet arrestert; partiet gjenoppstod 1999 under navnet Euskal Herritarrok, som stilte til valg ved parlamentsvalget 2000 med helt marginal oppslutning. Ved lokalvalgene i de baskiske provinsene i 2001 fikk partiet, nå under navnet Batasuna,sju mandater i delstatsforsamlingen. Spanske myndigheter innledet 2002 en prosess for å forby partier «som støtter terrorisme», og et forbud mot partiet trådte i kraft 2003. Se for øvrig baskere.