Faktaboks

EPRDF
forkortelse for engelsk Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front

Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front (EPRDF) var et politisk koalisjonsparti i Etiopia. EPRDF ble opprettet i 1989 med utgangspunkt i Tigray People's Liberation Front (TPLF) som overtok den politiske makten i Etiopia i 1991. EPRDF ble oppløst i 2019.

EPRDF bestod av fire etnisk-baserte partier:

  • Tigray People's Liberation Front (TPLF)
  • Ethiopian People's Democratic Movement (EPDM), som senere skiftet navn til Amhara National Democratic Movement (ANDM)
  • Oromo People’s Democratic Organization (OPDO)
  • Southern Ethiopian People’s Democratic Movement (SEPDM)

Organisasjon

EPRDF var styrt av et øverste råd (Council) og et hovedstyre, som begge er valgt for en tre-års periode av partikongressen. De fire partiene som utgjorde koalisjonspartiet, har samme organisasjonsstruktur. Selv om partiet og offentlig administrasjon i teorien er klart adskilt, var det i praksis en betydelig sammenblanding.

Ideologi

Mens TPLF var fra starten en marxist-leninistisk bevegelse, førte det globale politiske klimaet i begynnelsen av 1990-tallet til at EPRDF modifiserte denne ideologiske orienteringen. Partiet vektla en sterk stat og stor offentlig sektor, og så på seg selv som et eliteparti og selve drivkraften i landets utvikling. Dette kom tydelig til uttrykk gjennom ideen om revolusjonært demokrati (Revolutionary Democracy) hvor en statsstyrt jordbruksorientert utviklingspolitikk skulle sikre økonomisk utvikling. Denne politikken ble etter hvert avløst av ideen om utviklings-staten, som igjen forutsatte en ledende og sterkt stat, men som kom til å vektlegge mer industri-basert utvikling.

I 2010 lanserte man den første femårsplanen kalt Growth and Transformation Plan, som ble avløst av Growth and Transformation Plan II (2015–2020). ERPDF identifiserte seg som et demokratisk parti, selv om det var kritisk til liberalt demokrati og neo-liberalisme. Dette medførte en sterkere understreking av økonomiske rettigheter over politiske og sivile rettigheter, hvor argumentet var at dette sistnevnte kun kan realiseres når Etiopia har nådd et visst nivå av økonomisk utvikling.

Et annet viktig aspekt av EPRDFs ideologi var understrekningen av Etiopias etniske mangfold og etnisk medbestemmelse. Dette kom til uttrykk da partiet tidlig på 1990-tallet omstrukturerte landet til en etnisk føderalstat delt inn i ni regionalstater basert på etnisitet. Grunnloven av 1995 garanterte regionalstatenes selvstyre, og muliggjorde også løsrivelse fra den føderale stat (paragraf 39).

Historie

TPLF var i utgangspunktet Tigray-folkets væpnede frigjøringsfront og hadde i all hovedsak begrenset sin kamp mot militærjuntaen (1974–1991) til de nordlige områdene. Dannelsen av EPRDF medførte imidlertid at deres virksomhet ble utvidet til å gjelde hele Etiopia. Partiet var i utgangspunktet en koalisjon mellom TPLF og Ethiopian People's Democratic Movement (EPDM), som senere skiftet navn til Amhara National Democratic Movement (ANDM). Kort tid etter dannelsen ble Oromo People's Democratic Organization (OPDO) og Ethiopian Democratic Officers’ Revolutionary Movement innlemmet som medlemmer av alliansen.

I 1991 flyktet den daværende presidenten i Etiopia, Mengistu Haile Mariam fra landet, og EPRDF tok makten og nedsatte en overgangsregjering som varte fram til 1995. Under dette styret fikk Eritrea, som fram til da hadde vært en del av Etiopia, selvstendighet gjennom en folkeavstemning.

Partiets første leder var Meles Zenawi, som også var leder av TPLF. Han regnes som hovedarkitekten bak EPRDFs ideologi, og særlig etter 2001 dominerte han partiet frem til sin død i august 2012. Ledervervet i partiet ble da overtatt av den nyutnevnte statsministeren, Hailemariam Desalegn, som var håndplukket av Meles, og som var leder at SEPDM.

Valg i 1995 og 2005

Ved de første valgene i Etiopia etter overgangsstyret i 1995 fikk EPRDF 483 av 548 mandater i den nye nasjonalforsamlingen, mens det i det påfølgende valget sikret seg 427 mandater. Begge disse valgene ble regnet for å være manipulerte og ufrie av utenlandske valgobservatører, og den politiske opposisjonen hadde lite spillerom under valget.

Denne situasjonen endret seg radikalt i 2005, da EPRDF ble utfordret av Coalition for Unity and Democracy (CUD) og United Ethiopian Democratic Forces (UFDM). Opptakten til valget var preget av intense politiske debatter, og som følge av en omfattende mobilisering fra opposisjonens side ble det klart at EPRDF gikk mot et betydelig tap. Uklare valgopptellinger utløste voldelige opptøyer i Addis Abeba i juli og november 2005, samt arrestasjoner av sentrale opposisjonspolitikere.

EPRDF erklærte seg som vinner av valget, med et resultat at opposisjonen nektet å anerkjenne resultatet og sa fra seg sine plasser parlamentet. Dermed behold EPRDF sin dominerende stilling i etiopisk politikk.

Etter 2005

Siden 2005 har de demokratiske forholdene i Etiopia forverret seg, noe som ble tydelig under valget i 2010 hvor EPRDF sikret seg 499 av 547 mandater, mens 46 mandater gikk til EPRDFs allierte partier. Kun to representanter ble regnet som landets politiske opposisjon. Ved valget i 2015 sikret EPRDF seg alle mandatene i parlamentet. Valget ble sterkt kritisert både av den etiopiske opposisjonen og av utenlandske observatører.

TPLF-veteran og leder av EPRDF, Meles Zenawi var Etiopias midlertidige president i perioden 1991–1995 og statsminister fra 1995 inntil sin død i august 2012. Statsministervervet ble da overtatt av Hailemariam Desalegn. Negasso Gidada (1995–2001) var landets første president, etterfulgt av den i utgangspunktet uavhengige politikeren Girma Wolde-Giorgis (2001–2013), og siden av Mulatu Teshome (2013–2018).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg