Faktaboks

Dødehavet
arabisk Bahr Lut, hebraisk Yam Ha-Melah
Dødehavets strand
Asias laveste punkt er Dødehavets strand 430 meter under havet. Saltinnholdet er rundt 34 prosent, mot 3,5 prosent i alminnelig havvann.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Dødehavet
Vannstanden i Dødehavet synker stadig. Foto fra 2012.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Dødehavet er en avløpsløs innsjø i Midtøsten, i en forsenkning mellom Jordan, Israel og Vestbredden.

Dødehavets vannspeil ligger cirka 430 meter under havets overflate, og er jordoverflatens laveste punkt. Sjøen er rundt 300 meter dyp på det dypeste, om lag 65 kilometer lang og cirka 16 kilometer på sitt bredeste. Eneste tilløpselv med vannføring hele året er Jordanelven. Siden 1960-tallet har forbruket av vann fra Jordanelven økt, og fordampningen fra Dødehavet er nå større enn vanntilførselen. Vannspeilet synker derfor med rundt én meter i året.

Dødehavet har fått navnet sitt på grunn av det høye saltinnholdet. Vannet i sjøen har klar blå farge, men det er en mettet saltløsning som ingen høyere organismer kan leve i. Saltinnholdet er noe lavere i de øvre vannlagene og noe høyere i de nedre, men ligger på rundt 34 prosent mot cirka 3,5 prosent i alminnelig havvann. Den store saltholdigheten skyldes at sjøen ikke har noe avløp.

Før vannstanden sank, strakte halvøya al-Lisan (som betyr «tunga» på arabisk) seg fra øst mot vest ut i Dødehavets sørlige del. Nord for halvøya var sjøen opp mot 400 meter dyp, mens den sørlige delen var mye mindre og grunnere – kun tre meter på det dypeste. Ettersom vannstanden sank, strakte al-Lisan seg stadig lengre mot vest, og rundt 1980 hadde den delt Dødehavet i to separate deler. Den sørlige delen får i dag kunstig tilførsel av vann fra den nordlige delen, og består nå utelukkende av såkalte fordampningsbassenger for mineralutvinning. Den kan således ikke lenger regnes som en naturlig vannmasse.

Næringsliv og turisme

Dødehavet

På grunn av det høye saltinnholdet i Dødehavet trenger man ikke svømme, men kan for eksempel ligge på ryggen og lese, slik denne turisten gjør.

Saltløsningen i Dødehavet er dannet av magnesium-, kalsium-, kalium- og natriumklorid. Både på israelsk og jordansk side utvinnes det mineraler fra sjøen, henholdsvis av firmaene Dead Sea Works Ltd. og Arab Potash Company. Begge er blant verdens største produsenter av kaliumgjødsel.

Det utvinnes også salt fra sjøen, og flere kosmetikkprodusenter bruker den mineralholdige leira i spa- og hudpleieprodukter.

Turisme har lenge vært en viktig næring langs både den jordanske og den israelsk/palestinske delen av kysten. Det høye saltinnholdet i Dødehavet gjør at man flyter i vannet uten å trenge å svømme. Mange har sett bilde av noen som leser avisen mens de flyter på ryggen i Dødehavet. Dette gjør Dødehavet til en populær turistattraksjon, og en rekke hoteller og rekreasjonssteder er etablert på begge sider av kysten.

Både turismen og annen næringsvirksomhet trues imidlertid av et stort antall større og mindre synkehull som har oppstått de siste tiårene. Ettersom vannstanden i Dødehavet har sunket, har de store saltmengdene i bakken forvitret eller blitt vasket vekk av ferskvann. Dette har resultert i at grunnen plutselig har forsvunnet under hus, veier og jordbruksområder.

Geologi

Foto av Dødehavet

Saltavleiringer langs kysten av Dødehavet.

Av /NTB Scanpix ※.
Dødehavet
Dødehavet og naturen rundt sjøens vestsiden, i Israel.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Dødehavet ligger i en senkning der en strimmel av jordskorpen har sunket ned mellom to bruddlinjer. Den fortsetter nordover mot foten av Hermonfjellene på grensen mellom Israel, Libanon og Syria. Sørover fortsetter den ut i Rødehavet og strekker seg videre innover i det østlige Afrika.

I eem-tiden var temperaturene omtrent som i dag eller marginalt høyere, og da var Dødehavet helt eller delvis uttørket. Gamle strandlinjer i Jordandalen viser imidlertid at vannet også har stått mer enn 450 meter over det nåværende vannspeilet.

Langs Jordandalen på øst- og vestsiden av sjøen rager fjell opptil 800 meter over havet. Fjellene er gjennomfuret av tallrike dalfører med sparsom plantevekst. Dyrelivet i fjellene, oasene og naturreservatene på begge sider av Dødehavet inkluderer klippegrevlinger, steinbukk og mange fuglearter.

Historisk bruk og befolkning

Referanser til Dødehavet er å finne helt tilbake til Det gamle testamentet. Sodoma og Gomorra skal ha ligget ved havets sørende (Første Mosebok 13, 14 og 18, 19), og kong David skal ha søkt tilflukt fra Saul i ødemarka nær Dødehavet. Sjøen har også lenge vært kjent som et helsebringende sted, og det har vært utvunnet salt fra Dødehavet i hvert fall siden antikken. Nubierne i Det gamle Egypt brukte bitumen fra Dødehavet til ulike formål, blant annet til balsamering, mer enn tusen år fvt.

Det pågår arkeologiske utgravninger i området, blant annet ved Qumran, der Dødehavsrullene ble funnet.

På grunn av det barske ørkenklimaet har det historisk vært lite fast bosetting i området. Det er også i dag få og sparsomt befolkede bosettinger rundt Dødehavskysten, hovedsakelig konsentrert i mindre oppdyrkede områder samt en håndfull kibbutzer på vestsida av sjøen. Jeriko, som ligger i Jordandalen rundt tolv kilometer nordvest for Dødehavet, er jordas lavestliggende by (258 meter under havnivået).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (6)

skrev Bjørn Smørgrav

De løste saltene i Dødehavet har neppe noe med kalsiumklorid å gjøre. Her har nok noen blandet sammen kalsium og kalium.

svarte Svein Askheim

Ja, det menes nok kalsium-, magnesium- og natruimioner i løsning. De felles ut som kalsiumkarbonat, kalsiummagnesiumkarbonat og natriumklorid ved uttørring.mvh Svein

skrev Finn Bjørnå

Saltene i Dødehavet blir oppgitt å bestå av ca 50% magnesiumklorid, ca 30% natriumklorid, 14% kalsiumklorid og 4.4% kaliumklorid (vektprosent) Disse tallene vil variere noe med årstidene/vanninnholdet.

svarte Georg Kjøll

Hei Bjørn, Svein og Finn. Takk for innspill og diskusjon. Utifra hva jeg kan skjønne av Finns informasjon så er artikkelen vår kompatibel med denne, og isåfall riktig. Tallene er de samme som Wikipedia opererer med, og selv om det er på siden av Bjørns spørsmål er det verdt å merke seg at de ser ut som de er hentet fra en artikkel publisert i 1983. Dødehavet har forandret seg ganske så radikalt siden den tid, og store mengder vann har fordampet. Dermed har antakelig saltinnholdet på overflaten økt kraftig, men jeg har ikke klart å finne ut om det har gjort noe med den kjemiske sammensetningen av vannet.For de interesserte (og de med tilgang til bibliotek) tar dette bokkapittelet for seg Dødehavets tilstand og framtidsutsikter på en veldig oversiktlig måte: http://goo.gl/LURHmHilsen Georg KjøllRedaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg