Dyreliv på New Zealand

Det er få opprinnelig landfugler på New Zealand. Sivilisasjonen bevirket sterk tilbakegang for enkelte særegne arter som papegøyene kea, kaka og uglepapegøye, kakapo. Kakapoen og riksefuglen takahe ble regnet som utryddet omkring begynnelsen av 1900-tallet, men ble gjenoppdaget i henholdsvis 1958 og 1948. Ingen av dem kan fly.

Den mest særpregede fugleordenen er kiviene, med tre arter som mangler synlige vinger. De store moafuglene var også vingeløse. De siste døde ut på 1700-tallet. En kjerrhauk, en falk og to ugler utgjør hele rovfuglfaunaen. Tjue stedegne eller endemiske spurvefuglarter omfatter blant annet de helt stedegne familiene klatresmetter og flikfugler, samt arter med tilknytning til Australias fauna som honningetere og viftehale.

Landfugler som europeerne innførte på 1800-tallet, vesentlig fra Europa og Australia, er dominerende over store deler av New Zealand. Vanligst er andefugler som svartsvane og stokkand, papegøyer, sanglerke, troster, gråspurv, finker og stær.

New Zealand har en rekke sjøfuglarter, og ingen land har flere hekkende pingvinarter enn New Zealand. På Sørøya hekker blant annet den sjeldne fjordpingvinen (fiordland penguin) og guløyepingvinen (yellow-eued penguin), samt dvergpingvinen (little peguin). Ute på øya Bounty og Antiopodes Island hekker også hornpingvinen (erect-crested penguin), og kun her i hele verden. På Sørøya er det også en stor koloni av kongealbatrosser. På de subantarktiske øyene Auckland Island og Campbell Island hekker enda flere kongealbatrosser og andre albatrossarter som vandrealbatross, gråalbatross og svartbrynalbatross, i tillegg til flere pingvinarter.

Langs kysten er det flere sjøpattedyr. Newzealandpelssel og newzealandsjøløve yngler langs kysten i sør og på de subantarktiske øyene. Det er også flere arter hval langs kysten, blant annet ulike delfinarter.

Fasan, hjort, ørret og laks ble innført for sportens skyld. Nybyggerne brakte med seg ulike dyrearter fra hjemlandet, både kjæledyr, husdyr og jaktbart vilt. Mange slo godt til, og rovdyrarter ble innført for å kontrollere disse. I alt ble 53 pattedyrarter introdusert, og av disse forekommer omkring 30 i frittlevende tilstand. Dyreintroduksjonen til New Zealand er et godt eksempel på de skadevirkningene som kan oppstå ved en ukontrollert innføring av fremmede arter i et område.

Ingen slanger finnes, men noen få øgler som gekkoer og skinker. Av amfibier finnes tre halefrosker i slekten Leiopelma, med sin nærmeste slektning i Nord-Amerika. Et av de merkeligste dyrene er broøglen eller tuatara, den eneste nålevende representanten for den eldgamle krypdyrordenen Rhynchocephalia.

• New Zealands geografi
• klima på New Zealand
• planteliv på New Zealand