Dyreliv i Nord-Amerika

En stor del av pattedyrene i den boreale sonen, det vil si den nordlige barsskogssonen, har palearktisk opprinnelse (se dyregeografi) og er innvandret fra Asia da landbroer mellom de to kontinentene eksisterte. Arter som trepiggsvin (porcupine) er imidlertid kommet fra Sør-Amerika. Hjortedyrene ligner i høy grad sine europeiske slektninger. Det gjelder den amerikanske hjorten wapiti (elk), den amerikanske elgen (moose) og caribouen (villreinen). Også amerikansk bison, som nå er sikret mot utryddelse, ligner europeisk bison. I fjellene forekommer fjellgeit (snøgeit), en slektning av den europeiske gemsen, og fjellsauer (bighorn).

Den boreale sonen har mange rovdyr. Det er mange mårdyr, blant annet mink og røyskatt. Dertil kommer jerv, to ulvearter, rødrev og en rekke bjørner som isbjørn, bjørn (grizzly, kodiak med flere) og svartbjørn. Langs kysten lengst mot nord forekommer hvalross og flere selarter, langs stillehavskysten også øreseler og havoter. Ved Florida og i Karibia forekommer sjøkuer. Sørfra er en hel del rovdyr innvandret, som puma, rødgaupe, fire arter skunk (stinkdyr), vaskebjørn og præriegrevling. Innvandrede insektetere er blant annet den gamle verdens spissmus, dessuten moldvarpspissmus og stjernemoldvarp. I den boreale sonen finnes også en mengde gnagere og haredyr, for eksempel amerikansk murmeldyr (præriehund), lemen, kengurumus, snøskohare, pipeharer, bever, moskusrotter og stripeekorn (chipmunk).

En rekke karakteristiske dyr har innvandret fra Sør-Amerika, for eksempel pungrotter (virginiaopossum), beltedyr (armadillo) og navlesvin (pekari). På præriene finnes gaffelbukk eller gaffelantilope (pronghorn). Av rovdyr kan nevnes ulv (timber wolf), prærieulv, grårev, vaskebjørn, præriegrevling og stripeskunk. I sør forekommer også ilderkatt (kakomistl, ringtail) og hvitenesebjørn (coati). Av kattedyr kan nevnes jaguar og ozelot, begge i den sørligste del av sonen. Karakteristiske er også de amerikanske spissmusene, moldvarpene, bomullsrotta, præriehunden, skogrotta og hvitfotmus.

De fleste viktige familier av søramerikanske pattedyr er også representert i Mellom-Amerika: tapirer, navlesvin, maurslukere, dovendyr, kloaper, kapusineraper, agutier mfl.

Fuglene er for størstedelen vidt forskjellige fra den gamle verdens, blant annet finnes stedegne ande- og vadefugler og hønsefugler. Hit hører blant annet kalkunene, med to viltlevende arter. Vår lirype og fjellrype finnes, men verken orrfugl eller storfugl. Rovfuglene er rikt representert, med kjente arter som hønsehauk, fjellvåk, kongeørn, fiskeørn og flere av våre falker. Men istedenfor vår havørn opptrer USAs nasjonalfugl, hvithodehavørnen. En amerikansk rovfuglorden er kondorene, med blant annet den nesten utryddede kaliforniakondoren og de vanlige svart- og kalkunkondorene. Stedegne sjøfuglarter finnes blant både måker, terner og alkefugler, selv om de fleste europeiske arter også opptrer i Nord-Amerika. Storløpegjøken (roadrunner), en brunspraglet gjøkefugl med cirka 60 centimeters lengde og et særpreget levesett. Den har en utpreget løpetilværelse og lever blant annet av slanger og øgler. De fleste av våre ugler finnes, men i tillegg finnes for eksempel graveugla som hekker i kolonier i jordganger som delvis graves av uglene selv. Foruten vår slekt i nattravnfamilien hekker en annen slekt, representert med arten dvalenattravn (poorwill), som ligger i en dvalelignende tilstand med meget lav kroppstemperatur opptil flere vintermåneder. Kolibriene omfatter verdens minste fugler og finnes bare i Amerika. Relativt få av dem hekker helt nord til Canada, én art i Alaska. Enkelte stedegne (endemiske) hakkespettarter hekker i Nord-Amerika, og blant spurvefuglene opptrer en lang rekke familier og arter. Nesten alle søramerikanske fuglefamilier, med unntak av nanduer, dykkpetreller, gjeterfugler og rypesniper, er representert i Mellom-Amerika. Fargerike parakitter, tukaner og motmoter er spesielt iøynefallende.

Av krypdyr finnes amerikaalligator, kaimaner og krokodiller, og mange øgler, blant annet de eneste giftige øglene, gilaøgle og vorteøgle (Heloderma). Snokfamilien er representert ved en rekke arter som ikke er farlige for mennesker. Giftslangene tilhører familiene giftsnoker (korallslanger) og gruveslanger (kobberhode, mokasinslange og mange klapperslanger). Bortsett fra i fjellene finnes mange skilpadder. Av amfibier (frosk, padder og salamandrer) er det mange flere arter enn i Europa. I elvene og innsjøene er det en rekke endemiske (stedegne) fisker, men også mange som er innvandret fra den palearktiske region. Store forekomster av torsk på Newfoundlandsbankene. I den nordlige del av kontinentet, særlig i Alaska, fiskes store kvanta laks, som det her finnes flere arter av.

Faunaen av insekter og andre virvelløse dyr er svært artsrik, særlig i sør. Mest kjent er kanskje de 17-årige sikadene (som i sørstatene utvikler seg på 13 år) og monarken, en sommerfugl som om høsten trekker helt fra Canada til USAs sørstater og Mexico og trekker nordover igjen våren etter.

Faunaens artsrikdom skyldes delvis at mange dyr under istidene midlertidig kunne trekke seg sørover, særlig i Mississippidalen (se refugier). I for eksempel Europa ble de derimot avskåret av Middelhavet og øst–vestgående fjellkjeder.

Atskillige dyr er innført av mennesket, oftest ufrivillig (gråspurv, japanbille, vattputeskjoldlus, maispyralide), men også til biologisk bekjempelse.

• dyrelivet i USA
• dyrelivet i Canada
• klimaet i USA
• Canadas geografi
• USAs geografi