I eldre tider ble ekliptikken inndelt i 12 like store deler på 30° hver, kalt himmeltegn eller Dyrekretsens tegn. Et himmellegemes lengde ble angitt ved antall grader innenfor et bestemt tegn. Tegnene har samme navn og er gitt i samme orden som de 12 stjernebildene som ligger langs ekliptikken.
Dyrekretsen er av babylonsk opprinnelse, men overlevert oss gjennom grekerne. I begynnelsen hadde man bare noen få himmeltegn, men etter hvert økte tallet, og den fikk sin endelige 12-deling sannsynligvis på 500-tallet fvt.
I oldtiden falt himmeltegn og stjernebilder sammen. På grunn av presesjon, er stjernetegnene nå forskjøvet slik at for eksempel Værens tegn ligger i stjernebildet Fiskene.
Betegnelsen værpunktet for vårjevndøgnspunktet skriver seg fra at dette er nullpunktet for Værens tegn; det danner også utgangspunktet for Dyrekretsen. Himmeltegnenes (og derfor også stjernebildenes) navn (norsk og latinsk) er i tabellen nevnt i rekkefølge fra dette tidspunktet, regnet i retning av Solens bevegelse i ekliptikken (denne retning angis også som «med tegnenes orden»).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.