Faktaboks

Djengis khan

også skrevet Dsjengis khan, Djengis-khan, Genghis Khan, Chinggis Khan

født Temudsjin

Uttale

moderne mongolsk: tsjinggis khan

Født
1162
Død
25. august 1227
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Dsjengis khan. Portrett fra Yuan-dynastiet.
.

Dsjengis khan. Persisk miniatyr fra Herat, ca. 1415. Bibliothèque Nationale, Paris.

.
Lisens: fri

Djengis khan var en mongolsk erobrer. Han regnes som en av historiens største militære strateger og organisatorer. På 1200-tallet grunnla han Mongolriket, et veldig rike som strakte seg fra Stillehavet til Svartehavet.

Hans krigføring var preget av stor grusomhet, og mongolene under Djengis etterlot seg brente byer og millioner av døde der de fòr frem. Generalene hans herjet blant annet i Øst-Europa, der særlig Ungarn ble hardt rammet.

Dsjengis khan er kjent for å ha fått enormt mange barn. Hans fire legitime sønner ble, etter Djengis' befaling, herskere av hver sin del av Mongolriket da Djengis døde i 1227.

Liv og virke

Tidlig liv og samlingen av Mongolia

Før han opprettet Mongolriket het han Temudsjin, som betyr «smed» på mongolsk. Da Temudsjin var ni år gammel, døde faren, nomadehøvdingen Jesugei khan, og den unge Temudsjin levde en tid som fredløs før han ble anerkjent som stammehøvding (khan).

Ved stadige kamper undertvang han de andre mongolske stammene og omkringliggende tyrkiske og tungusiske folk. I 1206 ble han utropt som hersker over det nye «store mongolske riket», Yehe mongol ulus. Han tok herskernavnet Djengis khan, som betydde enten «universell» eller «hard» hersker. Posthumt fikk han også tittelen khagan («storkhan», «storfyrste», «keiser»).

Storkhan av Mongolriket

Etter å ha organisert sine bevegelige rytterhærer, kunne Djengis khan innlede utstrakte erobringskriger. Erobringen av Kina begynte, der Dading (Beijing) falt i 1215. Disse la grunnlaget for den senere mongolske erobringen av hele Kina under barnebarna Möngke khan og Khubilai khan.

I 1219 angrep han Turkestan, og erobret og plyndret de gamle kultursentrene Bukhara og Samarkand. Deretter herjet han i Iran og det nordvestlige India. I 1222 trengte mongolene gjennom Kaukasus og inn i Russland. Djengis døde under felttoget ved den endelige erobringen av Tangutriket (Xi Xia) i det nordvestlige Kina.

Som strateg og organisator er Djengis khan blant historiens største. Han maktet å gi det veldige mongolske verdensriket en fast organisasjon med et effektivt embetsverk og en felles lov (Dsjasag). Hans etterkommere bygget videre på dette og maktet en tid å fortsette utvidelsen og konsolideringen av riket. I religiøse og politiske spørsmål kunne han være tolerant, men hans herjinger i krig ble legendariske. Hans terror var sjelden planløs, men et resultat av kaldblodige, realpolitiske vurderinger.

Arkeologiske utgravninger

Ruinene etter Djengis' palass ble i 2004 funnet på en steppe om lag 250 kilometer øst for den mongolske hovedstaden Ulaanbaatar i det østlige Mongolia.

Arkeologene tror at graven til Djengis ligger i nærheten av ruinene. Graven er myteomspunnet og har vært hemmeligholdt gjennom århundrer. Legenden forteller at alle tjenere og soldater som deltok i begravelsen ble tatt av dage. I Mongolia er graven dessuten et ømtålig tema, for skulle den bli funnet og åpnet, vil den dødes sjel ifølge tradisjonen bli tilintetgjort.

Det samme gravstedet skal også være det siste hvilestedet til flere andre krigere, deriblant Khubilai khan, som spredte det mongolske keiserriket til Sørøst-Asia og ble den første keiseren i Kinas Yuan-dynasti.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg