Drang nach Osten er et uttrykk som blir brukt om tysk tendens til politisk og økonomisk ekspansjon mot øst.
Historisk henspiller det først på koloniseringen i middelalderen av slaviske land mellom Elben og Oder, og erobringer videre i Preussen og de baltiske områdene. Planer om en ekspansjon mot sørøst spilte en viktig rolle for tysk utenrikspolitikk rundt 1900, og det kom til uttrykk i slagordet B-B-B (Berlin–Byzanz–Bagdad) og byggingen av Bagdadbanen.
Begrepet fikk ny aktualitet under Adolf Hitler. Nazistenes anneksjon av Tsjekkoslovakia og erobring av Polen, og de handelspolitiske fremstøtene i Donau-statene og Balkan-statene var helt i samsvar med den gamle Drang nach Osten-politikk. Hitlers planer om Øst-Europas plass i «tusenårsriket» ble omtalt allerede i Mein Kampf, og de tyske fremstøtene mot Kaukasus i 1942, som fulgte erobringen av Ukraina, kunne fremstilles som oppfyllelsen av de gamle drømmene om et tyskdominert Øst-Europa. Men på det tidspunktet var drømmen om verdensdominans blitt den fremherskende.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.