Drammensvassdraget

Drammensvassdraget, omfatter Randsfjordvassdraget med hovedtilløpene Etna og Dokka, Begna/Ådalselv fra Valdres, Hallingdalsvassdraget med Hallingdalselva/Snarumselva, Simoa fra Eggedal–Sigdal og Vestfosselva fra Eikeren og nordre del av Vestfold. Drammenselva (Dramselva) er det vanlige navn på elvestrekningen fra Tyrifjorden til utløpet i Drammensfjorden. Snarumselva, Simoa og Vestfosselva tas opp nedenfor Tyrifjorden. Vassdraget ligger i Buskerud og Oppland fylker

Drammensvassdragets nedbørfelt er drøyt 17 000 km2 og regnet som landets 3. største. Elvas største lengde er 308 km, og den er med det landets 5. lengste elv. I alle Drammensvassdragets hovedelver finnes større sjøer, størst er Randsfjorden og Tyrifjorden, Norges henholdsvis 4. og 5. største innsjø.

I Drammensvassdraget er det 45 kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 1792 MW. De største kraftverkene etter maskininstallasjon er Nes, Usta, Torpa og Holverkene. En stor del av vannkraftpotensialet i Hallingdal er bygd ut, og om lag 50 % av dette eies av E-CO Energi (tid. Oslo Energi).

Drammensvassdraget var gjennom lange tider et av de viktigste fløtningsvassdragene i landet. Drammenselva er farbar for lektere og slepebåter opp til Hokksund.

Drammenselva er en god lakseelv til tross for at vassdraget har vært infisert med gyrodactylusparasitten. I 2001 var den nr. 8 av landets vassdrag etter oppfisket laks.

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 2 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Buskerud

Geir Thorsnæs

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.