født i Bergen, norsk dikter; gift ca. 1652 med A. Hardenbeck. Hun var en av de mest populære dikterne i sin samtid. Hennes første salmesamling Siælens sangoffer ble trykt i Oslo 1678. Salmene gir uttrykk for tidens botsfromhet, men har et mer personlig preg enn vanlig. Hun hadde dengang mistet sju av sine ni barn og sier selv: «Ny sorg foraarsagede nye sange». Etter mannens død (1683) skrev hun den store diktsyklus Taareoffer, en parafrase over Luk 7,36–50 (synderinnen i fariseerens hus) i tilknytning til en andaktsbok av Heinrich Müller med en lignende tittel. De fleste av hennes salmer var diktet til moderne melodier og ledsaget av notebilag; de ble meget populære og er trykt i 25 utgaver, den siste i 1868. De var beregnet på husandakten og kom inn i privatsalmebøker, først M. B. Landstad gav dem plass i sin kirkesalmebok (1869). Landstads reviderte salmebok har fire salmer av henne.
Dorothe Engelbretsdatter skrev også leilighetsdikt og rimbrev, hvorav ca. 50 er bevart. De anslår en lystig, usnerpet og ofte dristig tone. Samlede skrifter (2 bd. 1955–56) utgitt ved K. Valkner.
Hennes hus står i Gamle Bergen Museum.