Dora I og II

Dora I stod ferdig i juli 1943, mens Dora II enda ikke var ferdigbygd da krigen sluttet. Bunkerne var et ledd i den tyske planen om å etablere en stor marinebase her.

Den største bunkeren har en grunnflate på 16,8 mål og hadde plass til syv U-båter i fem dokker, mens Dora II var planlagt med kapasitet på seks ubåter i fire dokker. Veggene er tre og taket tre og en halv meter tykt.

Den tyske Kriegsmarine s 13. Unterseeboots-Flottille under ledelse av Fregattenkapitän Rolf Rüggeberg hadde operasjonsbase i Trondheim, og dens ubåter av typen VII C og VII C41 kunne benytte seg av Dora I når de lå i havn.

Å fjerne bunkerne ville være en formidabel jobb, så de er blitt stående og benyttes nå til helt andre formål. De tykke betongveggene gjør de klimatiske forholdene svært stabile, slik at bunkerne egner seg utmerket som lager. Dora I, som i dag er i privat eie, har fått navnet Kulturbunker Dora og huser flere institusjoner innen ABM (arkivsenter, bibliotek, og museum), blant annet for Statsarkivet i Trondheim, Trondheim kommune og NTNU Universitetsbiblioteket. Dessuten fungerer den blant annet som lagerlokaler for en stor næringsmiddelbedrift (Nidar) og som bowlinghall.

Dora II disponeres av Trondheim havn, som eier grunnen. Det pågår fremdeles verkstedsaktiviter der, men selve bygningen fremstår i dag mer som en ruin. Bunkeren er midlertidig vernet, og vil i fremtiden muligens bli benyttet i forbindelse med den pågående byutviklingsplanen for Nyhavna.

• Norge under andre verdenskrig
• Trondheim