italiensk arkitekt, en av høyrenessansens største.
Han kom ca. 1477 til Lombardia, hvor han virket som maler og utførte forskjellige byggverk, blant annet det vakre koret og tverrskipet til Santa Maria delle Grazie i Milano. I 1499 drog han til Roma, hvor han oppførte den elegante, lille rundbygningen Il Tempietto i klostergården ved San Pietro in Montorio (1502), klostergården ved Santa Maria della Pace (1500–04) og koret ved Santa Maria del Popolo (1505–09). Især benyttet pave Julius 2 ham meget, f.eks. til utformingen av de vakre gårdsrommene i Vatikanet, Cortile di San Damaso (1509) med sine loggiaer og Cortile di Belvedere (påbegynt 1503), som omfatter Giardino della Pigna med sin store nisje. I forbindelse med dette la han frem en plan for nybygging av Peterskirken til sentralbygning, av form som et gresk kors med avrundede armer, fire hjørnetårn og en mektig kuppel. Arbeidet begynte i 1506 etter hans utkast, men prosjektet undergikk store forandringer etter hans død.
Betydning
Bramante regnes blant sin tids største mestere. Hans arbeider er utført i enkle hovedformer med en sjelden harmoni i oppbyggingen og vitner både om begeistring for og forståelse av antikken. Gjennom kjennskapet til antikkens proporsjoner og ved å innordne alle detaljer under den arkitektoniske helheten ble han den egentlige skaperen av høyrenessansen.