Donald Duck

Uttale
eng. uttale dˈånəl(d) dʌk, men i Norge uttales navnet vanlig vis donal dukk

Innhold

amerikansk tegnefilm- og tegneseriefigur, en av Walt Disneys mest populære figurer. Utviklingen av Donald-figuren startet i 1933. Han hadde sin debut i kortfilmen The Wise Little Hen, som hadde premiere 9. juni 1934. Dette regnes derfor som Donalds offisielle fødselsdag, og han kunne derfor feire sin 75-årsdag i juni 2009.

Donald Duck overgikk snart den nesten seks år eldre Mickey Mouse (norsk Mikke Mus) i popularitet, og ble hovedperson i en rekke filmer og serier. Det ble laget en rekke korte tegnefilmer der Donald, Mikke og Langbein spilte sammen. Han ble også raskt en populær tegneseriefigur, noe som startet med striper og søndagssider for avisene. Avisseriene ble i en årrekke tegnet av Al Taliaferro, som tegnet Donald fra 1938 til sin død i 1969, ofte etter manus av Bob Karp. På 1940-tallet begynte det å utkomme seriehefter med lengre historier om Donald. Den geniforklarte tegneren og forfatteren Carl Barks, var her en pioner. Det er på grunn av tegneseriene at Donald har oppnådd en særstilling i 1900-tallets massekultur i Norge og resten av Norden. Også i en del andre europeiske land er tegneseriene med Donald populære, men i USA spiller han liten rolle som tegneseriefigur. Han har også gitt sitt navn til en lang rekke merchandisingprodukter, og han figurerer i dataspill.

Donald Duck var i de første årene en kvekkende, langnebbet and som ofte viste et kolerisk temperament. Han har etter hvert fått flere og flere alminnelige menneskelige trekk, og er blitt en relativt vanlig borger av småbysamfunnet. Han har en kjæreste, Dolly (eng. Daisy) og tre nevøer, Ole Dole og Doffen (eng. Huey, Dewey and Louis), som representerer den fornuftige delen av familien. Sammen med Bestemor Duck som bor på en gård og gårdsgutten Guffen er disse figurene introdusert tidlig i tegneseriens historie under medvirkning fra Taliafero. Siden skapte Barks flere av de kjente karakterene, som fetter Anton, som slåss med Donald om Dollys gunst. En enda viktigere figur er Donalds søkkrike onkel Skrue. Det er også Barks som har gitt Donalds hjemsted navnet Andeby (eng. Duckburg).

Etter 1950-årene er det laget få filmer med Donald, men det produseres stadig nye tegneserier, ofte på lisens i Europa. Tegnerne og forfatterne var lenge anonyme, men er nå kjent. I 1970- og 1980-årene satte imidlertid de nederlandske Donald-utgiverne i gang produksjon av serier som ligger nær opp til Barks' stil, men samtidig har sitt eget preg. Daan Jippes er trolig den viktigste nederlandske Donald-tegneren. Enda lenger i denne retningen går amerikaneren Don Rosa, som både tematisk og med hensyn til tegnestil har Barks som sitt forbilde. En annen populær amerikansk Donald-tegner er William Van Horn. Også Italia har en rik produksjon av Donald-serier, men Marco Rota som et sentralt navn.

Det norske Donald Duck & Co. har kommet ut siden desember 1948. I 1949 utkom bladet med 12 nummer, og etter hvert kom vanlige Donald Duck- og spesialhefter annen hver uke. Den 3. september 1958 begynte bladet å utkomme ukentlig, noe det har gjort siden. Opplaget har vært synkende siden midten av 1980-årene og er nå (juni 2009) i underkant av 100 000. Det planlegges et eget månedsblad for voksne Donald-lesere.

Videre lesning