italiensk maler, virket i Firenze, hvor han var en av ungrenessansens mest populære. Ghirlandaio var elev av Baldovinetti og påvirket av Andrea del Castagno og Verrocchio.
Etter sine fresker i Collegiata i San Gimignano over Santa Finas liv (1475) og i Ognissanti i Firenze, Nattverden (1480) utførte han veggbilder i Det sixtinske kapell i Roma (1481), men hans hovedverker er freskesyklene i Santa Trinità (1485) og i koret i Santa Maria Novella (1486–90) i Firenze. Hans store, figurrike komposisjoner var svært populære. Dramatiske og dekorative som de er, gir de også ypperlige kulturhistoriske bilder av datidens Firenze. I større grad enn noen av sine samtidige setter han inn portrettfigurer blant de opptredende i de hellige scenene. I Santa Trinità-freskene er en lang rekke av Sassetti- og Medicifamiliens medlemmer og andre fremtredende florentinere til stede som tilskuere i episodene fra fransiskanerordenens historie.
Hans altertavler, bl.a. Kongenes tilbedelse (i Uffiziene, 1487) og Hyrdenes tilbedelse (i Hittebarnshospitalet i Firenze, 1488), viser at han var påvirket av nederlandsk kunst, særlig av Hugo van der Goes. Med Bestefar og barnebarn (Louvre) er menneskefremstillingen både virkelighetstro og allmenngyldig.