Dolby-støyreduksjonssystemer er systemer for å redusere båndsus. Det brukes i utstyr for opptak og gjengivelse av lyd, særlig i forbindelse med kassettspillere. Etter hvert som kassettbåndopptakere har blitt erstattet av digitale systemer har også betydningen av Dolby støyreduksjon for audio-signaler fått mindre betydning.
Dolby er registrert varemerke for Dolby Laboratories, USA, grunnlagt av Ray Milton Dolby.
Prinsippet er å øke nivået (amplituden) på svake diskanttoner ved innspilling før de påvirkes av støy, og å redusere nivået tilsvarende under avspilling. Dermed reduseres uønsket sus fra lydbåndet, som er særlig hørbart i svake partier i musikken. Lyd som er spilt inn med Dolby-systemet får unormalt kraftig diskant hvis den spilles av på utstyr uten Dolby støyreduksjon.
Dolby-systemet finnes i tre utgaver: A, B og C. A brukes i profesjonell elektronikk, mens B og C brukes i forbrukerelektronikk, for eksempel kassettspillere. Dolby B reduserer støyen med ca. 10 desibel, og Dolby C reduserer med ca. 20 dB.
Dolby-systemet har fått særlig betydning innenfor kinofilmlyd hvor patentet nærmest har betydd en revolusjon. Kinosystemene er videreutviklet fra Dolby-systemet for lydbånd. Systemet baserer seg på et optisk lydspor som inneholder informasjon til tre høyttalere bak lerretet og til effekthøyttalere plassert i salen. Lyden fordeles mellom et såkalt splittet lydhode, eller fotoelektrisk celle, via en spesiell prosessor ut til høyttalerne.
Bakgrunnsstøyen reduseres og frekvensområdet utvides fra ca. 7000–8000 Hz for vanlig optisk lyd til 10 000–12 000 Hz for Dolby stereolyd. Lydsporet kopieres inn på samme måte som et vanlig optisk spor, det er ikke utsatt for slitasje eller risiko for avmagnetisering. Kopiene koster ikke mer å produsere enn ordinære monokopier. I tillegg kan de kjøres på alle typer kinomaskiner, selv om lydkvaliteten blir noe forringet.
Systemet er den største forbedring av kinolyd siden magnetlyden ble lansert i 1950-årene. Den første filmen som ble utstyrt med Dolby-lyd (mono), var Stanley Kubricks A Clockwork Orange (1971). Stereosystemet ble først tatt i bruk omkring 1980; de aller fleste store internasjonale filmer tok raskt systemet i bruk. Den første norske filmen som brukte systemet var Wam og Vennerøds Julia, Julia (1981).
Alle nye kinofilmer bruker nå ulike digitale formater på lyden og Dolby Inc. er en stor aktør på dette markedet med de facto-standarder både for hjemmebruk og profesjonell bruk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.