I 1854 ble det i Wisconsin dannet et nytt parti som kalte seg republikansk. Det bygde på et samarbeid mellom industri- og handelsinteressene langs atlanterhavskysten og farmere i Midtvesten og det nordvestlige USA. Partiets program var kamp mot slaveriet, fri jord til farmerne, beskyttelsestoll for industrien og en sterk sentralregjering. Partiets leder ble noen år senere Abraham Lincoln. I likhet med Det demokratiske parti er Det republikanske parti sammensatt av forskjellige grupper som representerer vidt forskjellige politiske, økonomiske og sosiale interesser. Partiet ledes av en nasjonalkomité.
Mens Det republikanske parti var det dominerende i årene etter borgerkrigen og frem til den store depresjon i 1930-årene (derav navnet Grand Old Party, GOP), var republikanerne etter 1945 mindretallets parti. President Eisenhower (1953–61) representerte den moderate (og til dels liberale) fløy i partiet, mens president Nixon (1969–74) mer var talsmann for den konservative fløy. Under president Reagan (1981–89) tok partiet ytterligere skritt mot høyre. Denne kursen ble korrigert noe av hans etterfølger Bush (1989–93), men da demokraten Bill Clinton vant presidentvalget 1992, kom det til en mer ytterliggående høyredreining av det nye republikanske flertall i kongressen (1994). Denne tendensen ble styrket etter den nye administrasjonen under president George W. Bush (2001–09). Ved valgene 2004 fikk Republikanerne flertall i Representantenes hus med 232 (av 435) plasser og 55 av 100 seter i Senatet, men mistet flertallet i begge kamre ved valgene 2006. Det republikanske parti står fortsatt hovedsakelig for lavere skatter og en desentralisert, men forretningsvennlig politikk.
Elefanten er fra 1874 republikanernes symbol. Se tabell over presidenter. Se også demokratiske parti.