Qatar er et monarki styrt av Al Thani-klanen, og den politiske makten ligger i realiteten hos landets emir. Landet har ikke et valgt parlament, men en rådgivende forsamling hvor 15 av de 45 representantene utpekes av emiren, mens de resterende velges av befolkningen. I tillegg finnes et sentralt råd bestående av én representant fra hver av de 29 valgkretsene. Begge organer har begrenset politisk innflytelse.

Grunnlov

Qatar fikk sin første provisoriske forfatning i forkant av uavhengigheten fra Storbritannia i 1971, og denne ble revidert ett år senere. Landet fikk deretter en ny forfatning i 2003, vedtatt ved folkeavstemning. Den nye grunnloven trådte i kraft 2005. Ifølge denne er Qatar et enhetsstatlig og fortsatt nokså absolutt monarki. Statsoverhodet, emiren, har den øverste utøvende makt og i praksis også de lovgivende og grunnlovgivende funksjoner, og er militær øverstkommanderende.

Statsoverhode og nasjonalforsamling

Tradisjonelt har emiren også vært statsminister, men i 1996 utnevnte daværende emir, Hamad bin Khalifa Al Thani en yngre bror til statsminister. Siden 2020 har Khalid bin Khalifa bin Abdulaziz Al Thani vært landets statsminister. Regjeringen har tradisjonelt vært dominert av medlemmer av Al Thani-familien, men dette har senere blitt gått bort ifra,og et mindretall av ministrene tilhører i dag Al Thani-familien.

Grunnloven stipulerer et skille mellom den lovgivende og utøvende makt, og etablering av en folkevalgt nasjonalforsamling, Majlis al-Shura. Den har 45 medlemmer, hvorav 15 utpekes av emiren. Valg til nasjonalforsamlingen har blitt planlagt fire ganger, men deretter blitt utsatt: i 2007, 2010, 2013 og i 2019. Det første valget til nasjonalforsamlingen fant sted 2. oktober 2021, med en valgdeltakelse på 63,5 prosent. Stemmeberettigede er menn og kvinner over 18 år av «qatarsk herkomst», en kategori definert i statsborgerskapsloven 2005 som etterkommere av individer som hadde qatarsk tilhørighet i 1930. Denne bestemmelsen ekskluderer naturaliserte statsborgere, men også en betydelig del statsborgere med nomadisk bakgrunn, noe som var gjenstand for kritikk i forkant av valget. Flere kvinner stilte til valg til nasjonalforsamlingen i 2021, men kun mannlige kandidater ble valgt til de 30 valgbare setene. Fra 2017 har fire kvinner hatt sete i forsamlingen, utpekt av emiren. Politiske partier er ikke tillatt i Qatar, og samtlige kandidater stilte som uavhengige. Emiren beholder imidlertid den reelle makten. En rådgivende forsamling på 29 medlemmer ble første gang valgt i 1999, og valg har funnet sted hvert fjerde år siden. Kvinner har hatt stemmerett siden første valg.

Det finnes ingen politiske partier i Qatar. Den regjerende familien er stor, og fredelige palasskupp har flere ganger funnet sted, senest i 1995, da Hamad Al Thani tok makten fra sin far Khalifa bin Hamad Al Thani. Hamad hadde på dette tidspunktet hatt stor innflytelse over landets politikk i mange år. Han abdiserte i 2013, og overlot tronen til sin sønn Tamim bin Hamad Al Thani.

Rettsvesen

Etter den nye forfatningen er de tidligere sivile og islamske domstolene forent. Domstolene er etter forfatningen uavhengige og fungerer på grunnlag av kodifisert rett. For øvrig kan muslimer bruke islamske sharia-domstoler for å avgjøre personlige tvister.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg