Det gamle Egypt – næringsliv, natur. Den smale, men fruktbare landstripen på hver side av Nilen gav grunnlag for et rikt jordbruk og var svært velegnet for bosetning. I skarp kontrast til den fruktbare dalen stod den regnløse ørkenen vest og øst for Nilen; områdene var stort sett ubeboelige. Egypt har minimalt med nedbør og bosetning i området ville nærmest vært umulig uten Nilen.
Det gamle Egypts jordbruk var knyttet til de årlige oversvømmelsene av Nilen. Dette viktige flomvannet kom fra fjellene i Øst-Afrika, og nådde Aswan i Øvre Egypt ved begynnelsen av juni. Vannmengden nedover i Nilen fortsatte å øke helt til september da den begynte å avta. Når vannet trakk seg helt tilbake i oktober og november, ble det sådd og avlingene modnet fra januar til april. Slik steg og sank Nilen regelmessig gjennom tusener av år. Først i vår tid er dette endret. Fra og med 1830 ble det bygd sluser og dammer som påvirket elvens naturlige løp, og med den offisielle åpningen av Aswan-høydammen i 1971 ble det helt slutt med det oversvømmelsessystemet som hadde fungert i uminnelige tider.
Jordbruket har til alle tider vært den viktigste næringsveien. Egypt var For-orientens kornkammer i gammel tid. Det ble produsert hvete og bygg til brødbaking og ølbrygging og en rekke grønnsaker som purre, løk, salat, meloner, agurk og bønner. Olje ble produsert av forskjellige planter. Den viktige olivenoljen fantes, men ble for det meste importert fra Palestina og Libya. De viktigste fruktene var fikener og dadler.
Som husdyr ble holdt okser, kalver, svin, sauer og geiter. I dalførene levde vilt som antilope, steinbukk, struts og hare. I Nilen, og i dammer tilknyttet elven, var det fisk. Honningproduksjon spilte en stor rolle. Fuglefangst var utbredt.
Selv om f.eks. palmetrær ble utnyttet, var det stor mangel på trær, som stort sett ble importert fra Libanon. Et unntak var papyrus, som før vokste i Deltaet, og som ble brukt til en lang rekke formål. Spesielt viktig ble oppdagelsen at en kunne lage «papir» av margen på papyrus-siv, kanskje den viktigste forutsetningen for å utvikle et avansert statsapparat med administrasjon.
Egypt var ikke rikt på mineraler og metaller, men i det østlige ørkenområdet fantes karneol, granat, jaspis, bergkrystall, amazonitt, gull og sølv. Selv om kobber fantes relativt rikelig i Sinai og i Østørkenen, kom bronse først i bruk i Det nye riket. Natron, salt og soda ble brukt til en rekke industrielle formål. Kvarts ble brukt til glassfremstilling. Landet var rikt på kalkstein og sandstein som ble brukt til de omfattende monumentalbyggene. Det fantes også granitt, basalt, dioritt, doleritt, alabast, serpentin og steatitt, som ble anvendt til ulike formål. De egyptiske steinhoggere var viden kjent for sin fremragende dyktighet.