Suda
Suda er et bysantinsk leksikon fra slutten av 900-tallet med ca. 30 000 oppslagsord. Bildet viser Suda Vaticanus graecus 1296, fol. 193r., et håndskrift av Suda fra 1296.
Bysantinsk evangelium
Bysantinsk evangeliebok fra 1100-tallet.

Det bysantinske rikes litteratur er litteraturen i Bysants, et rike som eksisterte fra 300-tallet til 1453. Gresk var rikets hovedspråk fra 500-tallet.

Middelalderens greske litteratur frem til tyrkerne erobret Konstantinopel i 1453 er svært omfattende. Store deler av den er ennå ikke utgitt, men ligger i bibliotekenes manuskriptsamlinger. Den fortsetter keisertidens antikke litteratur, med sterke nye innslag fra kristendommen og fra Orienten.

Teologisk litteratur

Mest ruvende er den teologiske litteraturen fra 300- og 400-tallet av de store kirkefedrene: Athanasios, Evsebios, Basileios, Gregorios fra Nazianz og Johannes Khrysostomos. Senere gjenspeiles de bitre dogmatiske stridighetene i en mengde polemiske skrifter. Johannes fra Damaskus skrev på 700-tallet en dogmatikk som fremdeles er hovedverket i den gresk-ortodokse kirkes teologi. Det finnes mange prekensamlinger, bibelkommentarer, liturgiske skrifter og så videre.

I folkelig språk og stil foreligger helgenlegender og munkehistorier, for eksempel den om Barlaam og Josafat, som over latin ble oversatt til gammelnorsk omkring 1250.

Historisk litteratur

Viktig er den historiske litteraturen, som dekker hele tidsrommets historie. Her er de betydeligste navn Prokopios (500-tallet), Konstantin 7 Porfyrogennetos (900-tallet), Nikeforos Bryennios og hans hustru Anna Komnena samt Michael Psellos (alle 1000-tallet).

Forholdet mellom Bysants og nordboerne blir omtalt av flere forfattere.

Spredning av klassisk gresk litteratur

Av stor betydning ble det at de lærde bevarte kjennskapet til den klassiske greske litteraturen. Mange av verkene derfra kjenner vi nå bare fra de svære samlingene med utdrag og ordbøker som bysantinerne utarbeidet. Suda er navnet på en slik encyklopedi. Patriarken Fotios' Myriobiblon (800-tallet) omfatter utdrag av 280 skrifter.

Greske lærde som utvandret til Italia brakte med seg klassiske forfatteres skrifter og spredte kjennskapet til det greske oldtidsspråket lenge før Konstantinopels erobring. Dette danner en vesentlig forutsetning for renessansen.

Litteraturspråk og folkespråk

Mens det vanlige litteraturspråket bygger på det hellenistiske greske fellesspråket (koine), utviklet folkespråket seg i retning av nygresk. Litteraturspråket stivnet til et kunstspråk, og av diktning i denne språkformen har de kristne hymnene størst verdi (dikteren Romanos på 500-tallet).

Den folkelige diktningen var imidlertid livskraftig, for eksempel kjærlighetssanger og eventyr, og eposet om folkehelten Digenis Akritas fra kampene mot muslimene på 900-tallet. Folkelige sagnmotiver vandret fra India og Orienten for øvrig over bysantinsk diktning til de vesteuropeiske litteraturene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Rosenqvist, Jan Olof: Bysantinsk litteratur : från 500-talet till Konstantinopels fall 1453, 2003, isbn 91-7217-054-9

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg