Faktaboks

Desmond Tutu

Desmond Mpilo Tutu

Født
7. oktober 1931, Klerksdorp, Sør-Afrika
Død
26. desember 2021, Cape Town, Sør-Afrika
Desmond Tutu
.
Lisens: CC BY 2.0
Desmond Tutu

Desmond Tutu

Av /KF-arkiv ※.

Desmond Tutu var en sørafrikansk kirkeleder og menneskerettsforkjemper. Han tilhørte den anglikanske kirke, der han blant annet ble biskop og erkebiskop. I 1984 ble han landets andre vinner av Nobels fredspris, etter Albert Luthuli i 1960. Begge fikk prisen for sin ikkevoldelige kamp mot apartheid i landet.

I 1995 ble han utnevnt av president Nelson Mandela til å lede Sannhets- og forsoningskommisjonen for overgrep og forbrytelser begått under apartheid. Dette arbeidet skulle inspirere tilsvarende kommisjoner i andre land.

Tutu hadde en sterk internasjonal stemme, og var opptatt av å fremme fred og menneskerettigheter også utenfor Sør-Afrika.

Han ble ofte kalt «biskop Tutu» også i perioder han ikke var biskop, blant annet da han fikk Nobels fredspris. Dette er fordi den anglikanske kirke gjerne bruker tittelen også om avgåtte biskoper så lenge de lever.

Utdannelse og kirkelige verv

Desmond Mpilo Tutu ble født i 1931 i Klerksdorp, en by sørvest for Johannesburg. Han hadde skolegangen sin på misjonsskoler, der også faren underviste. Etter en kort periode som lærer tok han teologiutdannelse i Johannesburg. Han ble ordinert som prest i den anglikanske kirke i 1961. Han fortsatte teologistudiene i England i årene 1962–1966. Siden fulgte flere stillinger:

  • Han underviste i teologi ved universitetet i Lesotho i perioden 1970–1972.
  • Han var assisterende direktør ved Kirkenes Verdensråd i perioden 1972–1975.
  • I 1975 ble han, som første svarte afrikaner, utnevnt til dean i St. Mary-katedralen i Johannesburg.
  • I perioden 1976–1978 var han biskop i Lesotho.
  • I 1978 ble han generalsekretær i Det sørafrikanske kirkerådet.
  • I 1985 ble han, som første svarte afrikaner, utnevnt til biskop i Johannesburg.
  • I 1986 ble han, som første svarte afrikaner, kallet til erkebiskop og overhode for den anglikanske kirke i Sør-Afrika med sete i Cape Town. Denne stillingen hadde han fram til 1996.

Menneskerettsforkjemper og moralsk kompass

Desmond Tutu brukte sin posisjon som kirkeleder til å spille en framtredende rolle i kampen mot apartheid. Under apartheid møtte den svarte befolkningen i Sør-Afrika blodige overgrep. To eksempler er Sharpeville-massakren i 1960 og Soweto-opprøret i 1976. Likevel holdt Tutu fast på å protestere med ikkevold.

Nobels fredspris

Tutu ble en særlig viktig lederskikkelse på 1980-tallet. Han brukte Nobels fredspris i 1984 til å mobilisere ikkevoldelige aksjoner og masseprotester. Han oppfordret også til internasjonale sanksjoner mot apartheidregimet. Da han mottok Nobels fredspris 11. desember 1984 i Universitetets aula i Oslo, ble det ringt inn en bombetrussel under seremonien, hvorpå aulaen ble evakuert. Ute i desemberkulda beklaget NRK det hele overfor Tutu, som fornøyd kommenterte «It's wonderful!», siden flere mennesker nå kunne overvære det hele. Etter en drøy time ble seremonien gjenopptatt inne i aulaen.

Etter frigjøringsvalget i 1994, da apartheid ble avviklet og demokrati innført, spilte han en viktig rolle som moralsk veileder i det nye Sør-Afrika. Han advarte mot maktmisbruk og korrupsjon og kritiserte ANC-regjeringen når det var påkrevet. Han skapte også begrepet «regnbuenasjonen» – visjonen om et Sør-Afrika der alle folkegrupper skal leve fredelig sammen.

Etter sin avgang som erkebiskop i 1996 bosatte Tutu seg i Milnerton, en bydel i Cape Towns nordområder.

Sannhets- og forskningskommisjonen

Hans rolle som leder av den sørafrikanske sannhets- og forsoningskommisjonen var særlig viktig. Kommisjonen ble vedtatt opprettet i 1995. Den hadde juridiske fullmakter til å tildele amnesti for overgrep og forbrytelser begått under apartheid. Enkeltpersoner kunne få innvilget amnesti dersom de fortalte alt, ofte i åpne høringer, og dersom kommisjonen fant det godtgjort at dette var politiske motivert. Samtidig la dette grunnlaget for at enkeltpersoner kunne søke myndighetene om kompensasjon og erstatning for overgrepene.

Sannhets- og forsoningskommisjonen ga likevel blandede resultater. I stor grad var det fotsoldatene som sto fram og søkte om amnesti, mens de politiske ansvarlige ble skjermet. I liten grad ble muligheten benyttet til å rettsforfølge de mange som ikke søkte. Kompensasjonen nådde også få og var ofte mer symbolsk enn substansiell. På den andre siden skulle organiseringen av amnesti-prosessen gjennom åpne høringer og en sterk mediaprofilering over flere år føre til at apartheid ble lagt politisk død.

Internasjonale saker

Desmond Tutu hadde også en sterk internasjonal stemme. Han var en varm støttespiller for homofiles rettigheter og skarp i sin kritikk av den den anglikanske kirke for dens motstand mot likekjønnet ekteskap. Han støttet palestinernes kamp, fordømte Israels okkupasjon og tok til orde for boikott av Israel. Han var også sterk motstander av krigen i Irak og krevde i 2012 at både George Bush og Tony Blair måtte stilles for den internasjonale straffedomstolen.

Til sin 80-årsdag i 2011 inviterte han Dalai Lama, men sørafrikanske myndigheter nektet å gi denne innreisevisum, noe som førte til sterk kritikk fra Tutu med anklager om unnfallenhet overfor Kina.

Tutu var leder av The Elders fra starten i juli 2007 fram til mai 2013. The Elders ble initiert av Nelson Mandela som et uavhengig forum for globale ledere som ville fremme fred og menneskerettigheter. Som leder av The Elders ledet han flere delegasjoner til ulike konfliktområder.

Tutu døde etter lengre tids sykdom på et pleiehjem 26. desember 2021, 90 år gammel.

Andre utmerkelser

Tutu mottok en rekke andre høythengende priser og utmerkelser. Han ble også æresdoktor ved Universitetet i Tromsø.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Desmond Tutu (1994): The Rainbow People of God : South Africa's victory over apartheid, Doubleday/Bantam
  • Allen, John (2006): Rabble-Rouser for Peace : The Authorised Biography of Desmond Tutu
  • Desmond Tutu (2000): No Future Without Forgiveness : A Personal Overview of South Africa's Truth and Reconciliation Commission

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg