Den nord-atlantiske oscillasjonen

Ordet oscillasjon betyr svingninger. Den nord-atlantiske oscillasjonen kjennetegnes av at lufttrykket ved havnivå over Island svinger i motfase med tilsvarende trykk over Asorene. Det er stort sett på seinhøsten, om vinteren og tidlig på våren at NAO er framtredende.

NAO er nært forbundet med fenomenet Den arktiske oscillasjonen, som er et mer utbredt mønster av trykkvariasjon, mens NAO er av mer regional art.

Man bruker gjerne en indeks (NAO-indeksen) for å beskrive NAO-tilstanden:

• Høy indeks gir vestavær: Trykket over Island er da lavere enn normalt. Dette medfører mer vestavind med mild og fuktig vestlig luftstrøm over Sør-Norge, slik at vi får milde vintre i sør.
• Lav indeks gir østavær: Tilsier kaldere vintervær forbundet med luftmasser fra øst.

Indeksen er den standardiserte differansen mellom trykket over Asorene og Island (SLP står for Sea Level Pressure):

(SLP[Asorene] – SLP[Island] – middelverdien)/standardavviket

Lufttrykket ved havnivå bestemmes av hvor mye luftmasse som ligger over havet og trykker. Når trykket endrer seg, er det en konsekvens av at luftmassene flytter på seg. Forskjell i trykket mellom ulike steder skaper også en kraft som gjør at vinder oppstår.

Et storstilt temperaturmønster med luft som er varmere enn normalt over Nord-Europa og kaldere enn normalt over det vestlige Grønland og Labrador, er forbundet med NAO. Likså er et nedbørmønster med mer nedbør enn normalt i det sørlige Skandinavia/Nord-Europa og mindre enn normalt over det sørlige Spania/Portugal et trekk som forbindes med positiv NAO-indeks.

• Den arktiske oscillasjonen
• Lufttrykk

• North Atlantic Oscillation (om NAOs påvirkning på stormbanenes posisjon)