operastil som det ble undervist i ved musikkonservatoriene i Napoli på 1600- og 1700-tallet. Napoli ble ca. 1700 et viktig sentrum for musikkutdannelse, og napolitanske musikere var virksomme i de fleste europeiske kultursentrer. Den første betydelige napolitanske komponist var Alessandro Scarlatti, som ble fulgt av bl.a. Giovanni Battista Pergolesi, Giovanni Paisiello og Domenico Cimarosa. Foruten kirkemusikk og verdslige kantater komponerte disse et stort antall operaer og dominerte operascenen gjennom hele 1700-tallet. Den napolitanske opera seria bestod av resitativ med innlagte virtuose arier og duetter, mens den lystige opera buffa også hadde mer kompliserte ensemblescener for flere sangere.
Skjønt både Gioacchino Rossini og Gaetano Donizetti var virksomme i Napoli, mistet byen sin betydning som ledende internasjonal musikkby i begynnelsen av 1800-tallet på grunn av konservatorienes og publikums meget konservative innstilling.