Den napolitanske skole er en operastil som det ble undervist i ved musikkonservatoriene i Napoli på 1600- og 1700-tallet. Napoli var fra rundt år 1700 et viktig sentrum for musikkutdannelse i både Italia og Europa, og napolitanske musikere var i samtiden virksomme i de fleste europeiske kultursentrer.

Faktaboks

Uttale
napolitˈanske skole

Den første betydelige napolitanske komponisten var Alessandro Scarlatti, som ble fulgt av blant annet Giovanni Battista Pergolesi, Giovanni Paisiello og Domenico Cimarosa. I tillegg til kirkemusikk og verdslige kantater komponerte de et stort antall operaer, og de dominerte operascenen gjennom hele 1700-tallet.

Til tross for at betydelige komponister som Gioacchino Rossini og Gaetano Donizetti var virksomme i Napoli, mistet byen sin betydning som ledende internasjonal musikkby på begynnelsen av 1800-tallet. Grunnen var konservatorienes og publikums meget konservative innstilling.

Stil

Handlingen i den napolitanske opera seria bestod av en rekke resitativ, som ble flettet sammen av arier og duetter. Den svært virtuose sangkunsten som var forbundet med denne stilen, kom til å utgjøre en av hjørnestenene i bel canto-tradisjonen.

Utover syttenhundretallet oppstod en ny, lettere operastil i Napoli: I opera buffaen ble det større vekt på komikk og et mer innviklet samspill mellom sangerne på scenen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg