Den fideikommissariske substitusjon er en bestemmelse i testamenter om at arven først skal gå til en person (A), men ved en fremtidig begivenhet, for eksempel As død, skal gå til en annen person (B).
Den fideikommissariske substitusjon
Gjensidig testament
Et praktisk eksempel på dette i norsk rett er et vanlig gjensidig testament som bestemmer at testatorenes formue etter lengstlevende testators død skal deles mellom begges arvinger etter loven. Gjensidig testament er særlig utbredt blant barnløse ektefeller.
I Grunnlovens paragraf 118 er det et prinsipp om at det ikke skal etableres nye grevskap, baronier, stamhus og fideikommiss. Dette prinsippet innebærer en begrensning i adgangen til å innsette flere arvinger i en suksesjonsrekke etter hverandre. Arveloven setter snevre grenser for adgangen til å bestemme over arv i flere ledd ved at bare den som ved arvelaterens død enten lever eller er unnfanget og senere fødes levende, vil kunne innsettes som testamentsarving.
Den fideikommissariske substitusjon er i slekt med fideikommiss og har sin opprinnelse i romerretten.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.