(til biogenesis), sier i korthet at fosterutviklingen (ontogenien) i hovedtrekk gir en forkortet og sammentrengt gjengivelse av stammeutviklingen (fylogenien). Formulert av den tyske biologen E. Haeckel.
Senere tids forskning har vist at Haeckels formulering er altfor generell, og at man ikke direkte kan parallellisere de enkelte stadier i fosterutviklingen med voksne former fra tidligere jordperioder. Allerede i 1828 pekte K. E. von Baer på forholdet og hevdet at på de tidligste stadier av fosterutviklingen er likheten overordentlig stor mellom de forskjellige formene i en stor gruppe. Men etter hvert som fosteret utvikler seg, blir likheten begrenset til å gjelde bare individer av samme art.
Selv om Haeckels utforming nå er forlatt, har den betydd svært mye, fordi den har bidratt til at også de embryologiske forskningsresultater er blitt tatt med ved utformingen av utviklingslæren.