Den biogenetiske grunnlov

Den biogenetiske grunnlov sier i korthet at fosterutviklingen (ontogenien) til en organisme i hovedtrekk gjengir evolusjonshistorien (fylogenien) til arten organismen tilhører. Den biogenetiske grunnlov ble formulert av den tyske biologen Ernst Haeckel.

Senere tids forskning har vist at Haeckels formulering er alt for generell, og at man ikke direkte kan parallellisere de enkelte stadier i fosterutviklingen med voksne former fra organismens evolusjonshistorie. Allerede i 1828 pekte K. E. von Baer på forholdet og hevdet at på de tidligste stadier av fosterutviklingen er likheten stor mellom de forskjellige formene i en stor gruppe. Men etter hvert som fosteret utvikler seg, blir likheten begrenset til å gjelde bare individer av samme art. Dette er kjent som Baers lov.

Selv om Haeckels biogenetiske grunnlov nå er forlatt, har den betydd svært mye, fordi den har bidratt til at også de embryologiske forskningsresultatene er blitt tatt med ved utformingen av utviklingslæren.