Den Nationale Scene
Fasade mot sørvest.
{"bounding_box": {"max_latitude": 60.39753298803048, "max_longitude": 5.336179733276367, "min_latitude": 60.38735573735815, "min_longitude": 5.308713912963867}, "description": "Kartutsnitt", "map_type": 0, "markers": [{"position": {"latitude": 60.39243415904462, "longitude": 5.319657325744629}, "description": ""}]}
Den Nationale Scene, teater i Bergen, åpnet 1850 (under navnet Det Norske Theater), på initiativ av Ole Bull. Henrik Ibsen var instruktør og konsulent 1851–57, Bjørnstjerne Bjørnson teatersjef 1857–59. Blant skuespillerne i den første perioden var Johannes Brun og Lucie Wolf. Den Nationale Scene ble det første helt norske teater; dets innsats var både kunstnerisk og nasjonal, og bidrog til å gjøre norsk til det selvfølgelige scenespråk i Norge. 1863 måtte teateret gå inn av økonomiske grunner, men åpnet igjen 1876 under sitt nåværende navn.
Blant hovedkreftene på slutten av 1800-tallet var Fredrik Garmann og Bernt Johannessen. Bergensk ble i denne tiden det ledende scenespråk, og i årene frem til 1900 fikk de fleste norske skuespillere (bl.a. Johanne Dybwad) sin debut ved Den Nationale Scene. Til teaterets faste ensemble hørte Magda Blanc, Torborg Schønberg, William Ivarson, Lorentz Thyholdt og Karl Bergmann. Blant periodens teatersjefer kan nevnes Gunnar Heiberg, Johan Irgens Hansen og Gustav Thomassen.
1909 fikk teateret sin nåværende bygning, tegnet av Einar Oscar Schou. Salen, foajeen og vestibylen ble ødelagt under den annen verdenskrig, og bare midlertidig gjenoppbygd. Først i 2001 ble bygningen ført tilnærmet tilbake til sin opprinnelige form. Bygningen ble fredet 1993.
Ludvig Bergh var sjef 1909–24; senere ble særlig Hans Jacob Nilsens sjefstid (1934–39) en rik, stimulerende tid. I mellomkrigstiden var bl.a. Tore Segelcke, Odd Frogg og Ella Hval i perioder fast ansatt ved Den Nationale Scene. Blant skuespillerne i etterkrigstiden kan nevnes Kolbjørn Buøen, Norma Balean, Rolf Berntzen, Hans Stormoen, Lothar Lindtner og Kjell Stormoen. Senere er talentfulle yngre generasjoner kommet til. Et forum for eksperimentelt teater har man fått i Lille Scene på loftet. Av utenlandske instruktørers oppsetninger ved teateret huskes kanskje særlig Charles Marowitz' Hedda Gabler (1978). I tillegg til å spille så vel ny som klassisk norsk og utenlandsk dramatikk, har Den Nationale Scene også holdt på et særpreget bergensk repertoar, først og fremst representert ved Hans Wiers-Jenssens komedie Jan Herwitz, som med stor suksess har vært spilt gjentatte ganger siden urpremieren 1913, senest 1988.
I Tom Remlovs ti år lange sjefstid (til 1995) satset teateret mye på nyskrevet norsk dramatikk, både taledramatikk og musikkteater. Teateret har også satset på vellykkede maratonoppsetninger av klassikere som Aiskylos' Orestien, Amalie Skrams Hellemyrsfolket og My Fair Lady. Teatersjef fra 2008 er Bjarte Hjelmeland. Fra 1995 er teateret 100 % statlig finansiert.
Teatersjefer
| Niels Wichstrøm |
1876–78 |
| Johan Bøgh |
1879–82 |
| Gunnar Heiberg |
1882–89 |
| Johan Irgens Hansen |
1890–95 |
| Olaf Hansson |
1895–98 |
| Hans Aanrud |
1899–1900 |
| Gustav Thomassen |
1900–05 |
| Anton Heiberg |
1905–07 |
| Olaf Hansson |
1908–09 |
| Ludvig Bergh |
1910–24 |
| Christian Sandal |
1924–25 |
| Thomas Thomassen |
1925–31 |
| Karl Bergmann |
1931–34 |
| Hans Jacob Nilsen |
1934–39 |
| Egil Hjorth-Jenssen |
1939–46 |
| Stein Bugge |
1946–48 |
| Georg Løkkeberg |
1948–52 |
| Per Schwab |
1952–61 |
| Bjarne Andersen |
1961–63 |
| Gisle Straume |
1963–67 |
| Knut Thomassen |
1967–76 |
| Sven Henning |
1976–82 |
| Kjetil Bang-Hansen |
1982–86 |
| Tom Remlov |
1986–95 |
| Ketil Egge |
1995–96 |
| Aksel Otto Bull (konstituert) |
1996–98 |
| Lars Arrhed |
1998 |
| Bentein Baardson |
1998–2001 |
| Morten Borgersen |
2001–2008 |
| Bjarte Hjelmeland |
2008– |
Anbefalt lenke