Den Nationale Scene

Den Nationale Scene, teater i Bergen, åpnet i 1850 under navnet Det Norske Theater på initiativ av Ole Bull. Henrik Ibsen var instruktør og konsulent 1851–57, Bjørnstjerne Bjørnson teatersjef 1857–59. Blant skuespillerne i den første perioden var Johannes Brun og Lucie Wolf. Den Nationale Scene ble det første helt norske teater; dets innsats var både kunstnerisk og nasjonal, og bidro til å gjøre norsk til det selvfølgelige scenespråk i Norge. I 1863 måtte teatret gå inn av økonomiske grunner, men åpnet igjen i 1876 under sitt nåværende navn.

Blant hovedkreftene på slutten av 1800-tallet var Fredrik Garmann og Bernt Johannessen. Bergensk ble i denne tiden det ledende scenespråket, og i årene frem til 1900 fikk de fleste norske skuespillere (bl.a. Johanne Dybwad) sin debut ved Den Nationale Scene. Til teatrets faste ensemble hørte Magda Blanc, Torborg Schønberg, William Ivarson, Lorentz Thyholdt og Karl Bergmann. Blant periodens teatersjefer kan nevnes Gunnar Heiberg, Johan Irgens Hansen og Gustav Thomassen.

1909 fikk teatret sin nåværende bygning, tegnet av Einar Oscar Schou. Salen, foajeen og vestibylen ble ødelagt under den annen verdenskrig, og bare midlertidig gjenoppbygd. Først i 2001 ble bygningen ført tilnærmet tilbake til sin opprinnelige form. Bygningen ble fredet 1993.

Ludvig Bergh var sjef 1909–24; senere ble særlig Hans Jacob Nilsens sjefstid (1934–39) en rik, stimulerende tid. I mellomkrigstiden var bl.a. Tore Segelcke, Odd Frogg og Ella Hval i perioder fast ansatt ved Den Nationale Scene. Blant skuespillerne i etterkrigstiden kan nevnes Kolbjørn Buøen, Norma Balean, Rolf Berntzen, Hans Stormoen, Lothar Lindtner og Kjell Stormoen. Senere er talentfulle yngre generasjoner kommet til. Et forum for eksperimentelt teater har man fått i Lille Scene på loftet. Av utenlandske instruktørers oppsetninger ved teatret huskes kanskje særlig Charles Marowitz' Hedda Gabler (1978). I tillegg til å spille så vel ny som klassisk norsk og utenlandsk dramatikk, har Den Nationale Scene også holdt på et særpreget bergensk repertoar, først og fremst representert ved Hans Wiers-Jenssens komedie Jan Herwitz, som med stor suksess har vært spilt gjentatte ganger siden urpremieren 1913, senest 1988.

I Tom Remlovs ti års lange sjefstid (1986–1995) satset teatret mye på nyskrevet norsk dramatikk, både taledramatikk og musikkteater. Teatret har også satset på vellykkede maratonoppsetninger av klassikere som Aiskylos' Orestien, Amalie Skrams Hellemyrsfolket og My Fair Lady. Skuespiller Bjarte Hjelmeland var teatersjef fra 2008 til 2011. Fra 2012 er Agnete Haaland teatersjef.

Siden 1993 har Den Nationale Scene hatt status som nasjonalt teater. Teatret er 100 % statlig finansiert.

Niels Wichstrøm	1876–78
Johan Bøgh	1879–82
Gunnar Heiberg	1882–89
Johan Irgens Hansen	1890–95
Olaf Hansson	1895–98
Hans Aanrud	1899–1900
Gustav Thomassen	1900–05
Anton Heiberg	1905–07
Olaf Hansson	1908–09
Ludvig Bergh	1910–24
Christian Sandal	1924–25
Thomas Thomassen	1925–31
Karl Bergmann	1931–34
Hans Jacob Nilsen	1934–39
Egil Hjorth-Jenssen	1939–46
Stein Bugge	1946–48
Georg Løkkeberg	1948–52
Per Schwab	1952–61
Bjarne Andersen	1961–63
Gisle Straume	1963–67
Knut Thomassen	1967–76
Sven Henning	1976–82
Kjetil Bang-Hansen	1982–86
Tom Remlov	1986–95
Ketil Egge	1995–96
Aksel Otto Bull (konstituert)	1996–98
Lars Arrhed	1998
Bentein Baardson	1998–2001
Morten Borgersen	2001–2008
Bjarte Hjelmeland	2008–2011

Agnete Haaland

2012–

• Den Nationale Scenes nettsider

• Anbefalt litteratur