athensk politiker, antikkens kanskje største taler. Sønn av velhavende foreldre; etter deres død satte hans formyndere formuen over styr. Demosthenes utdannet seg til taler og ble meget dyktig, skjønt han hadde store vanskeligheter på grunn av utydelig stemme og kortpustethet. Det fortelles at han stod i brenningen og talte med småstein i munnen for å øve opp taleferdigheten. Han levde av sine inntekter som forfatter av rettstaler, men fra 354 opptrådte han også som politisk taler. Hans mål var å gjenreise Athen; i sine taler gikk han inn for intervensjon og aggressiv politikk i Hellas. Snart samlet han hele sin kraft om å bekjempe kong Filip av Makedonia, som han mente truet Hellas' frihet. Men i sin kamp undervurderte han sin motstander. Han fremkalte 340 krigen mot Filip, som endte med nederlaget ved Khaironeia 338; i dette slag kjempet Demosthenes som menig soldat, og han fikk det ærefulle verv å holde liktalen over de falne. Snart etter stilte Ktesifon, Demosthenes' venn og meningsfelle, forslag om å hedre Demosthenes med en gullkrans for hans fortjenester. Aiskhines, Demosthenes' hovedmotstander, angrep Ktesifon for forslaget, og i rettssaken «om kransen» kom det til et oppgjør mellom Demosthenes, som forsvarte Ktesifon, og Aiskhines; ved prosessen (330) fikk Demosthenes oppreisning. 324 ble han dømt for å ha beriket seg av penger som var deponert hos den athenske stat; en kort tid var han fengslet, men unnslapp til Aigina.
I 323 ble Demosthenes kalt tilbake og deltok i opprøret mot makedonerne. Da det gikk uheldig, måtte han flykte til Kalauria, hvor han tok gift da han ble innhentet av Antipatros' folk. Av hans taler mot Filip, «de filippiske taler», er 10 (kanskje bare 8 ekte) bevart. I alt finnes ca. 60 taler som bærer Demosthenes' navn, men av dem blir omtrent halvdelen ansett for uekte. Hans veltalenhet utmerket seg ved alvor og kraft. Utgitt ved S. H. Butcher og W. Rennie (3 bd., 1903–31), Aiskhines' og Demosthenes' Taler for kransen, oversatt av A. B. Drachmann (1917).