Delos

Ruiner fra antikken på Delos. Delos var sete for administrasjonen til det attiske sjøforbund i 478-454 fvt.

Delos
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Delos er en gresk øy i Egeerhavet. Den er en av de minste av øyene i øygruppen Kykladene, med et areal på 3,5 kvadratkilometer.

Faktaboks

Uttale
dˈelos
Også kjent som
nygr. Dhílos

Delos er nå nærmest ubebodd, men var et viktig religiøst og politisk senter i antikken. Den lille øya er et av de viktigste arkeologiske funnstedene i Hellas, og utgjør i dag et arkeologisk friluftsmuseum med mosaikker og marmorruiner.

Historie

Fra 1000 fvt. dyrket jonere guden Apollon på Delos. De grunnla også en årlig festival her. Rundt 700 fvt. var Delos et viktig religiøst senter. En liten by vokste etter hvert opp, og handel kom til. Delos ble også et politisk sentrum, da athenerne fikk stiftet det første attiske sjøforbund til kamp mot perserne i 478 fvt. Forbundskassen ble oppbevart på Delos til den ble flyttet til Athen i 454 fvt. Øya ble fri for athenernes herredømme i 314 fvt. og var selvstendig til 166 fvt., da romerne igjen ga den til Athen, med unntak av frihavnen. Delos ble et merkantilt sentrum og en rik by, særlig siden Kartago og Korinth ble ødelagt i 146 fvt. Slavemarkedet var berømt, og romere (italikere) dominerte. Krigen som Mithradates førte mot romerne, ble en katastrofe for Delos, som ble herjet og brent i 88 fvt. Senere ble Delos stadig hjemsøkt av sjørøvere og etter hvert glemt. Julian den frafalne var den siste som brakte et offer til Apollon på Delos.

Ifølge fortellinger i gresk mytologi fødte Leto Apollon under et palmetre på Delos. Det eldste dokument om Delos og Apollon er en av de homeriske hymner, antakelig fra begynnelsen av 500-tallet fvt.

Arkeologiske funn fra den «minoiske» tid viser at øya var bebodd alt i det annet årtusen fvt. Øyas hellige karakter bevirket at den ble «renset» 426 fvt., da alle gravplasser ble tømt og restene etter de døde ble begravd på den nærliggende øy, Rheneia. Det ble til og med forbudt å føde på den hellige øya.

Arkeologi

Den arkeologiske forskningen satte først for alvor inn 1873, da den franske skolen i Athen tok fatt på en systematisk undersøkelse av tempelrester, husbygg, moloer, torg, teater og så videre. Rike skulpturfunn belyser særlig godt eldre gresk og senere hellenistisk kunst. Mengden av innskrifter er imponerende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg