Delaware ble først kolonisert av nederlendere i 1631, men kolonistene ble massakrert av indianere. 1638 anla svensker «Nya Sverige» med Fort Christina (nåværende Wilmington), men de ble fordrevet av nederlendere i 1651, som igjen overtok kolonien. 1664 erobret engelskmennene kolonien. I 1682 ble Delaware en del av Pennsylvania, men fikk sin egen delstatsforsamling i 1704 og ble egen delstat 1776. Delaware var den første stat som ratifiserte unionsforfatningen (7. des. 1787, enstemmig), og var en av «grensestatene» under borgerkrigen; slaveri var legalt, men det kom ikke på tale å melde seg ut av unionen. Delaware sender to senatorer og en representant til Kongressen.
Navnet er etter Virginias guvernør Lord De La Warr, som tok området i besittelse for England i 1610, opprinnelig knyttet til elven, senere til indianerstammen leni-lenápe og endelig til delstaten.