Dauphiné

I øst finner en et typisk alpelandskap (Haut-Dauphiné) vest for Alpene. I disse Dauphiné-Alpene finnes fjell opptil 4103 meter over havet (Barre des Ecrins i Mont Pelvoux) og dype daler imellom.

I vest er fjellene betydelig lavere (Bas-Dauphiné), flere steder dominerer skogkledde kalksteinsfjell. Helt i vest mot Rhône finnes betydelige morene-avsetninger. Vekslende og meget vakkert landskap med betydelig jordbruk.

Det dyrkes korn, vin og morbærtre (mest nær Lyon, for silkeproduksjon) i de lavere strøk, husdyrproduksjon samt frukt- og vindyrking i de høyereliggende strøk. Skogsdrift særlig i Bas-Dauphiné. Turismen er en næring i vekst, og det drives betydelig vannkraftproduksjon og elektroteknisk, tekstil-, treforedlings- og lærvareindustri.

Regionen er også kjent for å arrangere sykkelrittet Critérium du Dauphiné, som går over åtte etapper hvert år i juni.

Landet var opprinnelig keltisk, lå lenge under Romerriket og kom i 467 under burgundernes og i 531 under frankernes rike. Etter karolingerrikets oppløsning tilfalt Dauphiné kongeriket Arelat og hørte deretter lenge nominelt under den tysk-romerske keiseren, men de forskjellige grevene der hersket i virkeligheten selvstendig. Det viktigste grevskapet var Albon, der innehaverne senere underla seg det meste av området.

Etter delfinen i våpenet sitt antok grevene omkring 1160 tittelen dauphin eller dauphin du Viennois, fordi de residerte i Vienne, og landet fikk senere navnet Dauphiné etter den. Den siste av grevene, Humbert 2, solgte i 1349 Le Dauphiné til Karl av Valois, den senere kong Karl 5, og Le Dauphiné ble len for de franske tronfølgere, som deretter fikk tittelen dauphin.

Dauphine var en provins til den administrative nyordningen som i 1790 fulgte med den franske revolusjon.

• Frankrikes geografi
• Frankrikes historie