Rettsvesen
Dansk rett ligner svært på norsk, både hva rettsinnholdet og organiseringen av domstolvesenet angår. Retten har sitt utgangspunkt i nordisk-germansk sedvanerett. Kodifiseringen startet i det 12. århundre. Rettsenhet ble oppnådd 1683, med Christian 5s lov. Først ved grunnloven av 1849 ble lovgivningsmakten lagt til et folkevalgt organ. Domstolene er organisert i tre instanser. Det er underretter i hver rettskrets (byrett i hovedstaden), til sammen 82, og to landsretter (en for øyene og en for Jylland) som fungerer som appellretter og som førsteinstansretter i alvorlige saker. I tillegg kommer Højesteret, bestående av en president og 14 dommere. Som regel benyttes bare to instanser, de to laveste eller øverste. Jury (nævninger) benyttes i alvorlige straffesaker. Som i Norge og Sverige kan domstolene prøve lovers grunnlovsforenlighet. Danmark har også to spesialdomstoler, en for sjøfarts- og handelssaker og en for arbeidsrettssaker. Landet har en ombudsmann.