Den økonomiske politikken ligger nær Sveriges og Norges, men innslaget av planøkonomi og statlig næringsvirksomhet er noe lavere. I likhet med resten av Norden har det i de senere år skjedd en liberalisering av økonomien i Danmark, noe som har sammenheng med tilpasningen innad i EU. Inntil den annen verdenskrig var det jordbruket som hadde størst betydning for økonomien. Senere har jordbruket gått tilbake og Danmarks økonomi er nå basert på tjenesteyting, industri og finansvirksomhet. Servicenæringene stod i 2003 for 73 % av sysselsettingen og bidrog med 81 % av bruttonasjonalproduktet (BNP). Jordbrukets andel av sysselsettingen og BNP er sunket betydelig, men Danmark er fortsatt nettoeksportør av landbruksvarer. Danmark er avhengig av å importere råvarer til industrien, men er via olje- og gassfeltene i Nordsjøen (og i mindre grad gjennom utbygging av elektrisk kraftproduksjon) blitt selvforsynt med energi. Danmark har siden 1994 hatt økonomiske vekstrater på 1–3 % årlig, og BNP per innb. ligger i den øvre del blant EU-landene. I samme periode har arbedsløsheten falt betydelig. Streiker og andre konflikter på arbeidsmarkedet er etter hvert blitt sjeldne i Danmark, hvor det er lang tradisjon for at lønnsmottakerne og arbeidsgiverne løser problemer gjennom forhandlinger.
Jordbruk
Jordbruk har tradisjonelt vært ryggraden i det danske samfunn og var gjennom historien av avgjørende betydning for økonomien, herunder utenriksøkonomien. Frem til midten av 1950-årene var landbruksvarer hovedkilden til eksportinntektene. Siden har det vært betydelig strukturrasjonalisering i næringen. Fra 1951 til 2002 sank antallet bedrifter fra 208 000 til 50 000. Det er de små og mellomstore brukene (opp til 50 ha) som er nedlagt eller slått sammen. Nedgangen i landbruksarealer har derfor i samme periode vært liten; EU-støtte til brakklegging har likevel siden 1990-årene betydd at mange mindre fruktbare jorder er tatt ut av produksjon. En annen del av landbrukets strukturrasjonalisering er den spesialisering som er skjedd på de enkelte gårder. En typisk dansk gård er nå enten svineprodusent, melkeprodusent eller planteavler, men sjelden en kombinasjon av disse. Enkelte gårder er blitt svært store; særlig kan nevnes de såkalte svinebaroner, gårder med titusener av svin, som på grunn av stor produksjon av gylle møter kritikk lokalt pga. lukten.
Utviklingen av driftsformer har betydd at den samlede landbruksproduksjonen har økt. F.eks. økte produksjonen av svinekjøtt fra 1,3 mill. tonn i 1990 til 1,9 mill. tonn i 2003. Det betyr at landbruksvarer fortsatt er viktige for eksporten, og at svinekjøtt lenge fortsatte å være den viktigste enkeltvare i utenrikshandelen. Omlegging til økologisk dyrkning foregår i et jevnt tempo, men det er fortsatt kun 5 % av landbruksjorden og 5 % av husdyrbesetningene som drives økologisk.
Ca. 60 % av totalarealet er dyrket opp; dette er fortsatt den nest største andelen i europeisk sammenheng (etter Moldova). Jordbruk, skogbruk og fiske sysselsatte til sammen 3,6 % av yrkesbefolkningen i 2002, mot 21 % i 1950.
Mesteparten av jorden drives av bruk tilknyttet et jordbrukssamvirke. Innenfor jordbrukssamvirket har Danmark vært et foregangsland. Første andelsmeieri ble opprettet 1882 og første andelsslakteri 1887. Det finnes en rekke ulike sammenslutninger for felles salg av jordbruksproduktene, felles innkjøp av utstyr og råvarer og kredittyting og annen finansiell hjelp til bøndene.
Hvilke produkter som produseres er i stor grad regulert av EUs pris- og avsettingspolitikk. Kornproduksjonens andel av det totale jordbruksarealet er i tilbakegang, men legger fortsatt beslag på i overkant av 50 % av arealet. Gress og fôrvekster er imidlertid i vekst og stod 1994 for nesten 17 % av arealbruket. Hvete har erstattet bygg som viktigste kornslag, men det dyrkes også mye rug og havre. Mesteparten av kornet brukes til dyrefôr, mens brødkornet i stor grad må importeres. Andre viktige avlinger omfatter sukkerbeter, raps, rotfrukter og frø til industriell utnyttelse. Hagebruk er også viktig, spesielt i det østlige Danmark.
Natureng og beitemark dekker i underkant av 5 % av landets areal. Viktigste husdyr er kveg, svin og fjærkre. Husdyrbruket er i stor grad rettet mot produksjon av melk, smør, ost og flesk. Utviklingen har gått i retning av minket produksjon av smør, mens produksjonen av ost, svinekjøtt og fjærkre er økt. I tillegg kommer et relativt betydelig pelsdyroppdrett, hovedsakelig av mink.
Produksjon av viktige vekster i 2002
| tonn | |
| Hvete | 4 059 000 |
| Bygg | 4 120 000 |
| Havre | 276 000 |
| Rug | 230 000 |
| Raps | 218 000 |
| Sukkerbeter (til sukkerprod.) | 3 385 000 |
| Poteter | 1 504 000 |
Husdyrhold 2002
Bestand
| mill. | |
| Høns | 19,7 |
| Svin | 12,7 |
| Kveg | 1,8 |
| Ender | 0,3 |
| Kalkun | 0,55 |
| Sau | 0,1 |
Produksjon
| tonn | |
| Kjøtt | 2 280 000 |
| Melk | 4 590 400 |
| Smør | 49 000 |
| Ost | 320 300 |
| Egg | 81 000 |
Fiske
Danmark er en betydelig fiskerinasjon og det fantes 2001 ca. 2300 fiskefartøyer for yrkesfiskere. EUs felles fiskeripolitikk danner rammen for det danske fiskeri. Det gjelder både tildelingen av kvoter og støtteordninger til opphugging av eldre og mindre fiskebåter. Antallet fiskere minker år for år, og flere byer, som tidligere var sterkt preget av fiskeri, opplever store forandringer. Det gjelder mest iøynefallende for Esbjerg, som lenge var landets største fiskerihavn, men som i 2004 kun har få (men store) fiskeskip. Nå er det byer som Skagen, Hanstholm og Hirtshals som har de største fangstene. Fiskeindustrien er på grunn av mulighetene for kjøletransport ikke lenger så avhengig av å ligge direkte ved fiskebyene, og de ligger spredt rundt i landet. En viktig detalj er også her EUs regler, da import av ferdige produkter fra ikke-EU-land belegges med langt høyere tollavgift enn importen av råvarer. Det betyr at Danmark har stor import av råfisk særlig fra Norge, som etter bearbeiding på danske fabrikker eksporteres.
De danske kystfarvannene har en rik variasjon av ulike fiskeslag. Størstedelen av fangstmengdene blir tatt i Nordsjøen, dernest i Skagerrak og Østersjøen, sistnevnte er imidlertid i tilbakegang både mht. fangstmengde og verdi. Fangstene i Nordsjøen består for det meste av torsk, sild og rødspette foruten industrifisk til fremstilling av fiskemel. Sildefisket i Østersjøen er sterkt redusert, men enkelte fiskeindustrier på Bornholm overlever gjennom fangster fra polske og baltiske fiskere. Oppdrett av ørret skjer i dambruk ved Jyllands små elver, og i Limfjorden, som har et stort muslingfiskeri, er man i gang med et lovende utviklingsarbeid med oppdrett av østers.
Bergverk
Danmark er noenlunde selvforsynt med byggematerialer; særlig finnes det gode reserver av leire, grus og sand av god kvalitet. Det har bakgrunn i avleiringer fra siste istid. Utover dette er bergverksdriften kun av meget begrenset og lokal betydning.
Petroleum
Produksjonen av olje startet 1972 (Danfeltet), og Danmark er nå Vest-Europas tredje største oljeprodusent (dog langt etter Storbritannia og Norge). Dansk Undergrunds Consortium (DUC), dannet 1963, står for mesteparten av letevirksomheten og produksjonen, sammen med hovedpartneren og operatøren A. P. Møller. De nåværende kjente reserver rekker til ca. 10 års produksjon, men det finnes stadig nye produksjonsfelter i Nordsjøen. Fra 1995 til 2002 ble oljeproduksjonen fordoblet; naturgassgproduksjonen vokser litt mindre.
Dagsproduksjonen av olje var i 2003 på 368 000 fat.
Energi
Danmark har et høyt forbruk av energi. Petroleum dekker nesten 2/3 av energiforbruket, og landet har siden 1997 vært selvforsynt med energi. I 2002 var selvforsyningsgraden 137 %. Det eksporteres bl.a. elektrisk kraft til Norge og Sverige; ved god vanntilgang leverer norske og svenske vannkraftverk elektrisk kraft til Danmark, i nedbørknappe perioder kjøper Norge og Sverige elektrisk kraft fra Danmark. El-produksjonen er basert på varmekraftverk, som bruker kull og i mindre omfang naturgass. Forbrenning av avfall og biogass har betydning lokalt.
Siden 1990-årene er der skjedd en dramatisk vekst i antallet vindmøller, og vindkraft står nå for 15 % av el-produksjonen; det er langt mer enn i noe annet land i verden. I 2002–03 ble verdens to største off shore-vindmølleparker vest for Esbjerg og sør for Lolland innviet, hver med en effekt på 160 MW. Samtidig med utbyggingen til havs er man begynt å ta ned gamle, små og mindre lønnsomme vindmøller. Vindmøller i Danmark startet som et folkelig prosjekt med mange lokale vindmøllelaug og lokale håndverkere. Nå er bransjen preget av verdens to største konserner i bransjen, Vestas og Bonus; begge har store interesser i andre land. Bonus leverer bl.a. møller til det store vindkraftverket på Smøla.
Industri
Dansk industri er en typisk foredlingsindustri, noe som følger av landets mangel på råvarer. Industrien er høyt differensiert og preget av små og mellomstore virksomheter, som ofte produserer spesielle varer til et begrenset marked, såkalt nisjeindustri. Lønnsnivået gjør at virksomhetene ikke kan klare priskonkurransen på verdensmarkedet, men må finne andre konkurranseparametre. Det kan være design (B&O i Struer (radio og tv)), teknologiutvikling (to av verdens største vindmøllekonserner (Vestas i Randers og Ringkøbing samt Bonus i Brande), solid tradisjonell kvalitet (Danfoss i Nordborg på Als (ventiler) og Grundfos i Bjerringbro (pumper). Bransjer som ikke har klart en slik utvikling, er gått sterkt tilbake. Det gjelder særlig skipsverftene, av hvilke det kun er én større virksomhet tilbake, A. P. Møllers Lindøværft på Fyn. Den kjemiske industrien er i jevn vekst. Viktigste enkeltbransje er farmasøytisk industri. Største virksomhet i bransjen er Novo i Bagsværd (nordvest for København), en storprodusent av enzymer og insulin til verdensmarkedet. Næringsmiddelindustrien er allsidig; store bransjer som bryggerier og meierier er preget av monopoler – henholdsvis Carlsberg og Arla. Også i den store slakteribransjen har en rekke fusjoner av andelsvirksomheter skapt monopollignende tilstander. Det gjelder også for de få tilbakeværende sukkerraffinerier.
Dansk industri har gjennomgått en betydelig relokalisering i etterkrigstiden. Mens Københavnområdet tidligere hadde nesten halvparten av Danmarks industribedrifter, er nå store deler av industrien flyttet ut til andre deler av Danmark, og da særlig til landdistriktene på Jylland. Ved midten av 1990-årene lå ca. 2/3 av industriarbeidsplassene på Jylland, mens København stort sett er uten egentlige industrivirksomheter.
Produksjon av et utvalg viktige varer 2000
| tonn | |
| Svinekjøtt | 1 176 000 |
| Høns | 198 000 |
| Fisk og fiskeprodukter | 373 000 |
| Salami, pølser o.l. | 87 000 |
| Øl (hektoliter) | 7 455 000 |
| Bensin | 2 829 000 |
| Motor- og fyringsolje | 1 726 000 |
| Sement | 2 639 000 |
| stk | |
| Sigaretter | 11 413 000 |
| Kjøleskap | 96 000 |
Utenrikshandelen prosentvis fordelt på land 2002
| Eksport | Import | |
| Tyskland | 19,3 | 22,3 |
| Sverige | 11,8 | 12,1 |
| Storbritannia | 9,7 | 9,0 |
| USA | 6,4 | 3,9 |
| Norge | 6,0 | 4,6 |
| Frankrike | 4,7 | 6,0 |
Eksporten prosentvis fordelt på hovedvaregrupper 2002
| Næringsmidler og levende dyr | 18,0 |
| herav kjøtt og kjøttprodukter | 35,1 |
| Meieriprodukter og egg | 2,5 |
| Fisk, skalldyr, fiskeprodukter | 3,7 |
| Råmaterialer (unntatt brensel) | 3,5 |
| Brenselsstoffer | 7,4 |
| Farmasøytiske produkter | 6,8 |
| Maskiner og transportutstyr | 29,2 |
| herav maskiner og utstyr til kraftproduksjon | 11,5 |
| andre industrimaskiner | 35,0 |
| Tekstiler, klær | 3,3 |
| Møbler | 3,5 |
Importen prosentvis fordelt på hovedvaregrupper 1992
| Råvarer og halvfabrikata | 45,2 |
| Råvarer til landbruket | 3,7 |
| Brensel | 6,2 |
| Maskiner m.m. | 10,7 |
| Transportmidler | 6,8 |
| Forbruksvarer | 26,7 |