Stranden Blavand i Danmark

Det meste av Danmark består av avleiringer fra yngre del av kritt, tertiær og kvartær. Bare på Bornholm (som geologisk ligner mye på Skåne) finnes grunnfjellsbergarter og, i små innsunkne områder på sørvestkysten, også sedimenter fra kambrosilur og mesozoikum (jura og kritt). Bornholm er en del av Tornqvistsonen som danner sydvestgrensen for det baltiske grunnfjellsskjoldet.

De fleste bergarter i Danmark er løse, og det setter sitt preg på det flate landskapet. Høydedragene, Himmelbjerget og Møns Klint er dannet ved at isbreen under siste istid skjøv de løse bergartene sammen i hauger og rygger.

Dypere undergrunn

Ved boring og geofysiske undersøkelser knyttet til petroleumsleting i Nordsjøen, har man fått utvidet kjennskap til Danmarks dypere undergrunn. Det går en grunnfjellsrygg, Fyn–Ringkøbing-ryggen, i sørøst–nordvestlig retning over øyene og Jylland og utover i Nordsjøen. Ryggen er dekket av forholdsvis tynne avleiringer, ned til 600 m i tykkelse, og har store, dype bassenger med sedimenter på begge sider.

Nord for ryggen ligger det jydske eller Dansk-norske bassenget med minst 6000 meter tykke sedimentlag. De eldste sedimentene ligger direkte på grunnfjellet og er av kambrisk og silurisk alder, og lignende lag finner man i Skåne og i Oslofeltet. Over disse sedimentene ligger tykke saltavleiringer fra perm (Zechsteinhavet). Dette saltlaget har ført til mange diapir-strukturer i Jylland og omfatter også kalisalter.

Over saltlaget ligger tykke lag av sandstein og skifer fra trias, jura og eldre kritt. Det er gode kilde- og reservoarbergarter, og det var en stor skuffelse da det viste seg at hele bassenget, til tross for den store tykkelsen, ikke var «modnet» så mye at det var dannet olje og gass. Over sandstein- og skiferlagene ligger et opp til 1000 meter tykt lag av krittbergarter fra kritt- og den eldste delen av tertiærtiden (danien). Øverst ligger leire og sand fra tertiær og kvartære avleiringer. Mot nordøst blir bassenget grunnere, lengst i nord (ved Skagen) er grunnfjellet bare om lag 1500 meter under overflaten og dekket av krittbergarter.

Fyn–Ringkøbing-ryggen har helt siden karbon dannet skillet mellom bassengene i nord og sør, og fortsettelsen av ryggen danner skillet mellom den nordlige og den sørlige del av Nordsjøen. Det sørlige bassenget er tykkere enn det nordlige og er en naturlig del av det man finner i Nord-Tyskland. Her har man funnet noen små gassforekomster og spor av olje. De danske petroleumsforekomstene i Nordsjøen ligger i fortsettelsen av dette bassenget eller i riften midt i Nordsjøen, lengst vest i den danske sektoren.

Historisk-arkeologisk utvikling

Lag fra den eldste del av paleozoikum er det lite av i Danmark, og det lille som er, ligner mye på det som finnes i Skåne og i oslofeltet. Avsetninger fra devon mangler helt, og avsetninger fra karbon finnes bare i det sørlige bassenget. I perm var Danmark, som resten av nordsjøområdet, dekket av Zechsteinhavet som var delt av Fyn–Ringkøbing-ryggen. I trias, jura og undre kritt skiftet forholdene mellom forholdsvis grunt hav og lavt land med elver og innsjøer. I trias var klimaet tørt og varmt, mens det i jura og undre kritt var fuktig og varmt.

I yngste del av kritt og i eldste del av tertiær (danien) var landet dekket av et varmt, forholdsvis dypt hav der det ble avsatt kalkslam (kritt) uten særlig tilførsel av sedimenter fra landområdene omkring. I den eldre del av tertiær (paleocen og eocen) ble det avsatt marine leirer som tyder på rolige forhold og langsom sedimentasjon. Senere, i oligocen og spesielt i miocen, ble det en raskere sedimentasjon og grovere sedimenter, samtidig med at landet i perioder hevet seg over havet. Dette hadde sammenheng med åpningen av Atlanterhavet og landhevningen i Norge som foregikk i denne tiden. I den siste del av tertiær (pliocen) var det meste av Danmark over havet, og avsetninger fra pliocen finnes bare i det sørvestligste hjørnet av landet.

Fra kvartær kjenner man lite til de aller eldste nedisningene, fordi de var forholdsvis små og sporene ble fjernet av senere istider. Derimot kjenner man godt til både den siste og den nestsiste istid og de to siste interglasialtidene. Under den nestsiste istid var hele Danmark dekket av isbreen, mens den vestlige del av Jylland var isfri under den siste istid. Fra den siste interglasialtid kjenner man spor etter mennesker i Danmark, tidligste funn fra Norden.

Bornholm

Berggrunnen på Bornholm er bygd av fast berg. I de nordligste 2/3 på øya er det grunnfjell, spesielt granitter som gir klippekyst og et utpreget sprekkedallandskap. I sør på øya finnes lag fra yngre tider som til dels er dekket av løsmateriale fra istidene, som gir jevnere overflateformer og til dels lav sandkyst.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg