Dagon

Dagan, vest-semittisk gud. Hovedgud i Mesopotamia og Syria. Dagonkulten, som er nevnt i kilder allerede fra midten av det 3. årtusen f.Kr., spredte seg over hele den gamle For-orienten og er bevitnet på viktige kultsteder som Mari, Ebla og Ugarit. I Palestina omtales Dagon fra slutten av 2. årtusen f.Kr. Ifølge Det gamle testamente var han filisternes hovedgud med tempel bl.a. i Ashdod (1 Sam 5,1–7). Til tross for at Dagon opptrer i mange sammenhenger i ulike kulturer i den gamle For-orienten, er svært lite kjent om hans funksjon og teologi. Ulike forsøk har vært gjort på å forklare gudenavnet etymologisk (fra dag, 'fisk', dagan, 'korn', og fra en semittisk rot *dgn, 'regn, skyer'), men ingen av de eksisterende forklaringer er blitt allment akseptert. Likevel tyder mye på at Dagon var en typisk vest-semittisk vær- og fruktbarhetsgud av samme type som Baal.