Dagestan, eller 'fjell-landet', er et føderasjonssubjekt med status av republikk i Russland (Respublika Dagestan). Dagestan ligger på nordskråningen av Kaukasus, på vestsiden av Det kaspiske hav og dekker et areal på 50 300 kvadratkilometer (km2). Republikken har 3 064 000 innbyggere og hovedstaden, Makhatsjkala, har 596 000 innbyggere (2018).
Dagestan
Faktaboks
Dagestan
- Uttale
- dagestˈan
Sjamyl (1797–1871) var en dagestansk leder for de kaukasiske folkenes kamp mot russerne. Foto av Sjamyl fra 1859, året han ble tatt til fange av russerne og forvist til Kaluga.
Av
Sergei Prokudi-Gorskii (ppmsc.03945).
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Dagestan er et av de russiske føderasjonssubjektene. Russland er en føderasjon som består av områder med ulik status og navn: Republikker («delstater»), oblaster («fylker»), krajer («territorier»), distrikter og føderale byer.
Natur
Befolkning
Befolkningen er sterkt blandet og består av mer enn 30 folkegrupper, de største er (2002):
- avarer (29 prosent)
- lesgiere (13 prosent) i fjelldalene, et kaukasisk folk
- de tyrkiske kumyker (14 prosent) på kystsletta i nord
Russere, hvis andel av befolkningen er fallende, utgjør omtrent ni prosent av befolkningen og bor vesentlig i byene. Topografien har virket til å isolere de enkelte folkegruppene fra hverandre. Siden midten av 1990-årene har det vært en betydelig strøm av flyktninger fra Tsjetsjenia.
Næringsliv
Det dagestansкe mineralvannet Rytsjal-su har vært i salg siden 1862.
Jordbruk er viktigste næringsvei. Det dyrkes blant annet mais, ris (Terekdeltaet), frukt, vin og bomull. I fjellene finnes fedrift (sauer), ved kysten en del fiske. Dagestan har forekomster av olje og naturgass, samt mindre forekomster av kull og jernmalm, og er rikt på vannkraft (i Sulak).
Historie
Dagestan het i oldtiden Avaria og den største stammen av lesgiere kalles ennå avarer. Midt på 700-tallet ble landet invadert av arabere og innlemmet i kalifatet. I 1859 kom området under direkte russisk styre. Kystlandet lå under persisk innflytelse. Her ble den kaspiske mur bygd til beskyttelse mot steppefolkene i nord. Landet kom under sovjetisk styre i 1920 og fikk status som autonom republikk fra 1921. Etter Sovjetunionens oppløsning, undertegnet republikkens ledelse i 1992 Føderasjonsavtalen (se Russlands politiske system).
Sommeren 1999 brøt det ut væpnet konflikt i Dagestan, etter at islamistiske opprørere gikk til angrep mot flere landsbyer og erklærte Dagestan som en egen muslimsk stat. Russisk politi og soldater ble satt inn i kampen mot islamistene, og det var harde kamper mellom partene.
De sosiale og økonomiske forholdene i republikken ble forverret mot slutten av 1990-årene, med blant annet økende arbeidsledighet (nærmere 40 prosent) og økende kriminalitet. Islamsk fundamentalisme vokste fram i takt med disse problemene. Situasjonen i Dagestan har mange likhetstrekk med naborepublikken Tsjetsjenia, og mye tyder på at de islamistiske opprørene har sitt utspring derfra. Området er spesielt viktig for Russland ettersom oljeledningen fra Aserbajdsjan går via Dagestan og Tsjetsjenia.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.