gjeter på Sicilia, sønn av Hermes og en nymfe. Dafnis blir nevnt som den mytiske oppfinneren av hyrdediktningen (bukolisk poesi). Han var utro mot sin elskede, Khloe, og mistet til straff synet. Han døde av kjærlighetssorg, og hele naturen sørget over ham. Han er en sentral skikkelse i Theokrits og Vergils hyrdediktning. Ravels ballett Daphnis et Chloé er basert på sagnet. Også navnet på helten i Longos' roman Dafnis og Khloe.
Dafnis og khloe som motiv i kunsten
Billedkunst
| 1950 | Guy Krohg | Dafnis og Khloe | tegninger |
| 1961 | Marc Chagall | Dafnis og Khloe | fargelitografier |
Litteratur
| ca. 600 f.Kr. | Stesikhoros | Dafnis | dikt |
| 100-tallet e.Kr | Longos | Dafnis og Khloe | roman |
| 1598 | Lope de Vega | Arcadia | roman |
| 1754 | Salomon Gessner | Daphnis | dikt |
| 1787 | J.-H. Bernardin de Saint Pierre | Paul et Virginie | roman |
| 1898 | Wilhelm Raabe | Hastenbeck | roman |
| 1904 | Arno Holz | Dafnis | dikt |
| 1954 | Yukio Mishima | Bølgeslag | roman |
Musikk
| 1747 | J. B. le Boismortier | Dafnis og Khloe | pastoral |
| 1779 | J.-J. Rousseau | Dafnis og Khloe | opera-fragment |
| 1860 | Jacques Offenbach | Dafnis og Khloe | operette |
| 1890 | Pjotr Tsjajkovskij | Den trofaste hyrdinnen | operamellomspill (fra Spar dame) |
| 1912 | Maurice Ravel | Dafnis og Khloe | ballett |