Qumrantekstene, samling av tekster fra Jesu tid, funnet 1947–60 i huler nordvest for Dødehavet, nær Qumran. De fleste forskere er enige om at tekstene stammer fra esseerne og at de utgjør denne gruppens bibliotek (se esseer). Dødehavsrullene har hatt uvurderlig betydning for studiet av den eldste jødedommen og Bibelen. De er skrevet på hebraisk og arameisk, med noen få greske fragmenter. Dødehavsrullene omfatter, i vid forstand, også en rekke tekstfunn som er gjort i den umiddelbare nærhet: Wadi Murabba'at, Masada, Nahal Hever m.fl. Det har vært mye dramatikk og stridigheter omkring utgivelsen av enkelte av tekstene, men en internasjonal gruppe er i 1990-årene i ferd med å sørge for at alle tekstene blir utgitt.
Tekstenes innhold
Tekstene inneholder ulike sjangre, men to ruller som beskriver Qumransamfunnets (se esseer) interne lover og regler står i en stilling for seg: Disiplinrullen og Damaskusskriftet. I tillegg finnes en lang rekke bibeltekster, og alle de gammeltestamentlige bøkene, med unntak av Esters bok, er representert. Videre finnes en rekke salmer og andre liturgiske tekster, bl.a. Hodajot (hebr. 'lovsanger'). Det finnes også en rekke eskatologiske og apokalyptiske tekster, best kjent er Krigsrullen. Den lengste av alle tekstene (nesten 9 m lang), Tempelrullen, gir en rekke forskrifter for idealtempelet, samt omfattende renhetsforskrifter.
Forholdet til bibelen
Dødehavsrullene har hatt stor betydning for studiet av Det gamle testamentes hebraiske tekst. Før funnet hadde man kun tilgang på hebraiske bibelmanuskripter fra middelalderen, det viktigste datert til 1009, i Qumran fant man en komplett Jesajatekst fra Jesu tid. Ved sammenligning kunne det slås fast at den hebraiske bibelteksten var blitt overlevert med påfallende pålitelighet. Samtidig ble det funnet tekstfragmenter der det fremgikk at det eksisterte ulike teksttradisjoner i Qumran, noe som bidrar til økt forståelse av standardisering av bibeltekstene og fremveksten av kanon. Det er også funnet salmer som i form og innhold er svært like Bibelens salmer, men som ikke finnes i Salmenes bok. Dødehavstekstene har også hatt stor betydning for studiet av det hebraiske språkets utvikling.
Det har vært mange spekulasjoner omkring forholdet mellom Det nye testamente og Dødehavsrullene, men det finnes ikke henvisninger i tekstene verken til Jesus eller til andre tidligkristne personligheter. Dødehavsrullene har likevel stor betydning for å forstå bakgrunnen for Det nye testamente. De første kristne delte f.eks. Quamransamfunnets spesielle eskatologiske bibelfortolkning.