Cuiabá

Cuiabá er en av Brasils pionerbyer med en meget raskt økende befolkning (i perioden 1950–70 over ti prosent årlig, 1980–91 seks prosent årlig). Byen er sentrum i et større byområde som også inkluderer delstatens nest største by, Várzea Grande. Viktige næringsveier er landbruk med storfeavl, dyrking av maniok, sukkerrør, mais, soyabønner og appelsiner, handel og energiproduksjon. En gassrørledning fra Santa Cruz i Bolivia til Cuiabá ble bygget ved årtusenskiftet, etterfulgt av flere elektriske og hydroelektriske varmekraftverk. Byen er et viktig kommunikasjonssenter og ligger mellom tre biomer (Pantanal, Amazonasregnskogen og Cerrado); betydelig turisme.

Cuiabá ble grunnlagt i 1719 av gull- og slavesøkende bandeirantes ('pionerer'), men gruvene viste seg snart å være mindre innbringende enn forventet. I 1818 fikk den bystatus, og i 1835 ble ble Cuiabá utpekt til hovedstad i den daværende provinsen Mato Grosso. Byen opplevde nedgangstider før og under trippelalliansekrigen, men vokste raskt fra 1940-tallet. Infrastrukturen holdt ikke tritt med den raske befolkningsveksten, og på 1960-tallet ble det satt i gang en voldsom moderniserings- og industrialiseringsprosess. Bussmetrosystemet som ble etablert i 1974 er kjent som verdens førte transittsystem av sitt slag.

I dag er bussmetrosystemet overbelastet og privatbilismen stor. En lettbane som blant annet forbinder Cuiabá med den internasjonale lufthavnen i Várzea Grande var planlagt å åpne før VM i fotball 2014, men var i 2020 enda ikke operativ.

• Brasils geografi
• Brasils befolkning
• Brasils historie
• Økonomi og næringsliv i Brasil