Faktaboks

Constantius 2.
Constantius II, Konstantius II
Født
317
Død
3. november 361, Mobsucrenae, Honorias (nå i Tyrkia)
Constantius 2.
Constantius 2.
Av /Museo Nazionale Romano 𝒲.

Flavius Julius Constantius var romersk keiser fra 337 til 361. Han var sønn av Konstantin den store. Ved farens død i 337 ble Romerriket delt i tre mellom de gjenlevende sønnene, Constantius, Constantinus 2 og Constans. Constantius oppholdt seg nær faren da han døde og arvet den østlige delen av riket. Da begge brødrene var blitt drept i intern strid, nedkjempet Constantius usurpatoren Magnentius som hadde tatt kontrollen over de vestlige områdene. Han stod tilbake som enehersker i riket fra 353. Slagene mot Magnentius skal ha vært blant de blodigste i romersk historie og var kanskje med på å svekke den romerske militære styrken skjebnesvangert i en urolig periode med germansk grensepress.

Constantius' regime er omtalt som noe av et terrorvelde av den anerkjente historikeren Ammianus Marcellinus, med stadige tilfeller av tortur og drap etter tynne anklager om majestetsfornærmelser. Han var en aktiv kristen og beundrer av Evsebios, som hadde døpt faren på hans dødsleie. Han var derfor mer åpen for arianerne i sin kirkepolitikk enn både faren og broren var. Constantius hadde ikke selv barn og og forsøkte følgelig å løfte sine fettere, først Gallus og deretter Julian, opp til underkeiser (caesar). Han tok imidlertid livet av den første og ble selv utfordret av den andre, og døde på marsj for å møte Julian i 361.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg