Faktaboks

Conservative Party
Conservative and Unionist Party, Det konservative parti, kalt tories (entall tory)
Uttale
kənsˈə:vətiv pˈa:ti
Conservative Party
Det konservative partiets logo.
Av /NTB Scanpix.

Det konservative parti, er et politisk parti i Storbritannia. Partiet har flertall i det britiske parlamentet fra 2015. Leder fra 2022 er Rishi Sunak, som også er Storbritannias statsminister.

Sammen med Labour Party har det vært det dominerende partiet i britisk politikk, og det har sittet ved makten lenger enn noe annet parti i vesteuropeisk politikk.

Partiet er en arvtaker til det tidligere Tory Party og ble organisert fra 1830-årene av. Som offisielt partinavn ble det første gang brukt 1867, men betegnelsen Tory Party brukes fortsatt, og medlemmene kalles ofte Tories.

Historie

Robert Peel

Robert Peel regnes som grunnleggeren av Conservative Party. Maleri av John Linnell. Utsnitt.

Robert Peel
Av .

Sir Robert Peel ledet Storbritannias første konservative regjering (1834–1835), og senere stod Benjamin Disraeli og markien av Salisbury frem som ledende konservative politikere. På 1900-tallet hadde partiet regjeringsmakten i Storbritannia i periodene 1900–1905, 1922–1924, 1924–1929, 1935–1940, 1951–1964, 1970–1974 og 1979–1997 med følgende statsministere: Arthur James Balfour, Andrew Bonar Law, Stanley Baldwin, Neville Chamberlain, Sir Winston Churchill, Sir Anthony Eden, Harold Macmillan, Sir Alec Douglas-Home, Edward Heath, Margaret Thatcher og John Major.

I perioden 2010–2015 ledet partiet en koalisjonsregjering med Liberaldemokratene der David Cameron var statsminister, og etter valget i 2015 dannet partiet en flertallsregjering der Cameron fortsatte som statsminister. Theresa May overtok som statsminister og partileder etter at Cameron trakk seg etter Folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. May gikk av i 2019 og ble etterfulgt av Boris Johnson, som var statsminister og partileder fra 2019 til 2022. I september 2022 overtok Liz Truss begge vervene, men trakk seg etter bare en drøy måned. Hun ble etterfulgt av Rishi Sunak.

Ledere siden 1975

Margaret Thatcher (leder 1975–1990) satte et sterkt preg på partiet i sine 15 år som leder. Margaret Thatcher i FNs generalforsamling, 1985.

.
Lisens: CC BY 2.0

Oppslutning i valg

Daværende partileder David Cameron på De konservatives partikonferanse i 2009.
Det konservative partiet er at av de dominerende partiene i britisk politikk.

I Thatchers regjeringstid fra 1979 til 1990 utviklet partiet en stadig mer høyreorientert profil. Ved valgene 1992 fikk partiet 41,9 prosent av stemmene og 336 av 651 mandater i Underhuset. I 1997 gjorde partiet sitt dårligste valg noensinne og fikk 30,9 prosent av stemmene og bare 165 mandater. I 2001 gjorde partiet det like dårlig med 166 mandater. Fremgangen i 2005 gav 198 mandater, men likevel langt unna regjeringsmakt.

Tre valgnederlag på rad, i 1997, 2001 og 2005, førte til at partiet konsoliderte seg og fikk en ny sentrum-høyreprofil under David Cameron, som ble partileder i 2005. Partiet var storfavoritt til å vinne valget i 2010, men oppnådde ikke rent flertall (36,1 prosent og 307 mandater), og måtte dermed søke regjeringssamarbeid med Liberaldemokratene. Cameron ble likevel statsminister. Ved valget 2015 var situasjonen motsatt: det ble ansett som lite sannsynlig at partiet ville vinne rent flertall, men partiet oppnådde flertall med 36,8 prosent av stemmene og 331 mandater i Underhuset.

Men verken i perioden fra Cameron ble partileder i 2005 og gjennom koalisjonsårene 2010–2015, klarte partiet å gjenreise tilliten i opinionen. Partiet har gradvis utover 2000-tallet mistet oppslutning i Skottland, Wales og Nord-England, og har nå sin oppslutning stort sett konsentrert i valgkretsene i Sør-England. Likevel holdt det overraskende nok til å vinne rent flertall ved valget i 2015, til tross for at partiet ikke fikk økt oppslutning. Flertallet ble sikret delvis gjennom Liberaldemokratenes tilbakegang og en ytterligere oppsplitting av opposisjonen.

I valgkampen før valget i 2015 forpliktet partileder og statsminister David Cameron seg til å avholde en folkeavstemning om britenes EU-medlemskap (se brexit) innen 2017, hvis de konservative da fikk flertall i parlamentsvalget. Siden de fikk flertall, annonserte Cameron at denne folkeavstemningen skulle holdes 23. juni 2016. Som ihuga remain-forkjemper, tapte Cameron og remain-leiren folkeavstemningen. Dagen etter trakk Cameron seg som partileder og statsminister. Theresa May overtok begge verv i juli 2016.

Våren 2017 mente May at hun trengte mer kraft i brexit-forhandlingene med EU. 18. april 2017 utlyste May nyvalg, på jakt etter et større flertall i Underhuset. Flertallet fra Camerons seier i 2015 var på marginale 12 seter i Underhuset, og May trengte også sitt eget valgmandat for å være i en bedre forhandlingsposisjon i Brussel.

Men valget gikk dårlig for May og det konservative partiet. Istedenfor å stryke flertall, mistet hun det, og ble avhengige av Det demokratiske Unionistpartiet i Nord-Irland for å kontrollere et flertall i Underhuset. Det svekket Mays posisjon i forhold til EU, forhandlinger som ble meget vanskelige frem mot brexit-datoen 29 mars 2019.

I juli 2019 tok Boris Johnson over som partileder og statsminister etter at May gav opp å iverksette brexit. Etter valget 12. desember 2019 fullførte Johnson brexit 31. januar 2020.

For valgresultater, se for øvrig tabell.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg