født i Drammen, norsk komponist, organist og musikkritiker; far til Torkil Baden. Utdannet ved Musikkonservatoriet i Oslo, senere i Leipzig, Paris og Wien; elev av bl.a. Honegger. Organistdebut i Oslo 1936. Virket som organist i Drammen og Oslo. Lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo fra 1947, førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole 1973–78. Musikkmedarbeider i bl.a. Drammens Tidende, Vårt Land og Morgenbladet.
Baden debuterte som komponist med egen komposisjonsaften i Oslo 1946. Hans produksjon spenner fra kirkelig bruksmusikk til stort anlagte symfoniske verker. Interessen for den klassiske polyfoni kommer klart til uttrykk i hans tidlige kor- og orgelverker. I 1950-årene merkes impulser fra de franske neoklassikere, bl.a. i den orkestrale klangbehandling; senere var Baden også innom tolvtoneteknikk, og var til dels i klanglig henseende påvirket av ekspresjonismen.
Blant hans verker er 6 symfonier, konsert for orkester (1968), bratsjkonsert (1973), klaverkonsert (1979), konsert for fagott og strykere (1981), cellokonsert (1986), Divertimento for orkester (1951), Eventyrsuite for orkester (1960), Concertino for klarinett og strykere (1957), Pastorale og rondo for kammerorkester (1983), Messe for soli, kor og orkester (1949), Mennesket, universitetskantate for blandet kor og orkester (1971), orgelverker, kammermusikk, en rekke kormotetter og sanger.