Nord-Marianene

Som amerikansk samvelde er øyene et selvstyrende territorium i full politisk union med USA, som også har ansvar for øyenes forsvar. Den lovgivende makt har to kamre, Senatet og Representantenes hus, henholdsvis med 9 og 18 valgte medlemmer. Utøvende myndighet er tillagt en valgt guvernør. Befolkningen er amerikanske statsborgere, men de deltar ikke i amerikanske valg.

Nord-Marianene omfatter i alt 16 fjellrike øyer av vulkansk opprinnelse. De største er:

• Saipan – 120 kvadratkilometer (km²)
• Tinian – 102 km² inklusiv Aguijan
• Rota – 85 km²
• Pagan – 48 km²
• Anatahan – 32 km²
• Agrihan – 30 km²

Beliggenheten langs vestsiden av Marianegropen gjør øyene utsatte for jordskjelv. På de nordligste øyene finnes fremdeles aktive vulkaner, blant annet med utbrudd på Pagan i 1981 og 1988. Øyene i sør er dekket av kalkstein. Vulkansidene er skogkledde mens kalkplatåene er gressbevokst. Klimaet er tropisk med jevn temperatur året rundt. Det meste av regnet faller i perioden juli–oktober. Øyene ligger i tyfonbeltet.

Folketallet har i perioder økt meget rask, i hovedsak på grunn av tilflytting av utenlandske gjestearbeidere (særlig fra Filippinene, Kina og Sør-Korea) som ved begynnelsen av 1990-årene passerte den lokale befolkningen i antall. Ved folketellingen i 2000 var 18 100 filippinere, 15 300 kinesere og 19 100 helt eller delvis chamorro.

Saipan er den mest folkerike øya med 90 prosent av befolkningen. Resten fordeler seg likt på Tinian og Rota. Av de nordlige øyene har Pagan, Agrihan og Alamagan kun en minimal befolkning. De resterende er ubebodde. Engelsk er offisielt språk, men også chamorro og karolinske språk i den austronesiske språkfamilien tales, likeledes filipino og kinesisk. Befolkningen er hovedsakelig romersk-katolsk.

Det praktiseres noe småskalajordbruk hvor kokosnøtter, brødfrukt, tomater og meloner er de viktigste produktene. På Tinian drives oppdrett av kveg. På de vulkansk aktive øyene utvinnes vulkansk aske som brukes som tilsettingsmiddel i produksjon av sement. Klær er viktigste eksportprodukt. Klesindustrien utnytter både en tollfri og kvotefri adgang til det amerikanske markedet samt myndighetenes villighet til å sette svært lave minstelønnsstandarder. Som arbeidskraft brukes asiatiske gjestearbeidere som arbeider under svært kummerlige forhold.

Viktigste næringsvei er turisme. I 2004 besøkte 535 000 turister øyene hvorav nesten 70 prosent kom fra Japan. Det kommer også forholdsvis mange fra Sør-Korea og USA. En assosieringsavtale med USA sikrer betydelige amerikanske økonomiske overføringer. Saipan har internasjonal flyplass og den viktigste havnen.

Øyene med innfødt befolkning ble annektert av Spania i 1565. I 1899 ble de solgt til Tyskland, i 1914 okkupert av Japan. USA erobret øyene i 1944 etter intense kamper på Saipan og Tinian. I 1947 ble øyene en del av det amerikanske tilsynsområdet «US Trust Territory of the Pacific Islands». En folkeavstemning i 1975 gav flertall for status som amerikansk samvelde. Øyene fikk innvilget selvstyre fra 1978 og ble formelt et samvelde fra 1986. FN avsluttet tilsynsavtalen i 1990. I 1990-årene har det vært til dels store sosiale og økonomiske problemer på øyene. Problemene tilskrives den store innvandringen, og immigrasjonskontroll er derfor en viktig politisk sak.

• Marianene
• Guam