Comitia centuriata

Comitia centuriata var den fremste romerske folkeforsamlingen, hvor borgerne var delt inn etter formueklasser (centurier).

Antagelig hadde denne forsamlingen røtter tilbake til den romerske kongetiden (cirka 1000–586 fvt.), hvor centuriene var hæravdelinger på hundre mann. Inndelingen var i republikken (510–31 fvt.) foretatt for utskriving av soldater og skatt, og ble brukt som stemmeavdelinger. Hver av de 193 centurier hadde én stemme, og de rikeste centuriene stemte først.

Centurieforsamlingen ble ledet av en embetsmann med imperium, normalt en konsul. Her ble de høyere embetsmennene valgt: konsuler, pretorer og censorer. Det var også her vedtak om krigserklæringer og lover (foreslått av en embetsmann med imperium) ble fattet. Endelig dømte Centurieforsamlingen i kriminalsaker med dødsstraff; denne funksjon ble innskrenket fra 100-tallet fvt., da det ble dannet stående domstoler av edsvorne. Dødsdømte hadde appellrett til Centurieforsamlingen. Når det var comitia kunne borgerne kun velge mellom ulike kandidater til valg eller stemme for eller imot et forslag. Presentasjon av kandidater og forslag og eventuell diskusjon skjedde på en contio.

På grunn av sin gamle karakter av hærforsamling møttes comitia centuriata på Marsmarken i Roma, utenfor byens hellige bygrense, pomerium. Julius Caesar startet utbyggingen av et permanent forsamlingslokale (Saepta Julia) her, som ble ferdigstilt og innviet av Agrippa i 26 fvt., da folkeforsamlingene ironisk nok hadde sluttet å ha noen reell politisk funksjon. Som en konsekvens ble alle de romerske folkeforsamlingene avskaffet etter Augustus' død i 14 evt.