fransk maler, ble tidlig opptatt av landskapsmaleriet, drog til Paris 1875, der han møtte Camille Pissarro. I årene 1864–70 utførte han en rekke mariner fra Normandies kyster, bl.a. La Terrasse au Havre (1866). Fra 1866 forsøkte han å gjengi landskapet med raske små strøk og lysfylte skygger. Under påvirkning av Manet forsøkte han seg med hagebilder med persongrupper, men oppgav imidlertid personstudiet etter en tid. I Argenteuil malte han 1872–78 en rekke elvebilder med livet på Seinen i sol og sommervær som hovedmotiv. I de følgende årene stilte han ofte ut sammen med impresjonistene, allerede på den første utstillingen 1874 hadde hans bilde Impression. Soleil levant gitt retningen dens navn.
I de følgende år ble det Monet og ikke Manet som ble impresjonismens fremste representant. Det ble nå særlig vinterbilder med smeltende is og snø som opptok ham, og 1880 skapte han sin første serie Débâcle des glaces, der motivet er redusert til et påskudd for gjengivelse av skiftende lys-, luft- og temperaturforhold. Etter en utstilling sammen med Auguste Rodin 1889 begynte han så med mer systematiske serier, der motivet forblir nøyaktig det samme under alle lysforhold, f.eks. Cathédrale de Rouen, ca. 40 bilder, 1892–95. Et av hans hovedverker er den berømte vannliljeserien Nymphéas (Musée de l'Orangerie, Paris), malt i hans hage i Giverny nær Paris.
Vinteren 1895 var han i Norge og malte flere motiver fra Sandvika, bl.a. Løkke bro. 1900–01 var han i London og tok opp sitt gamle elvemotiv, denne gangen med parlamentet og Thamesbroene som motiv. Innflytelsen fra William Turner er påtagelig på denne tiden. Monet er representert i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo med Regnvær, Etretat (1886) og Vår ved Seinens bredd (omkr. 1875).