Cistercienserordenen

Cistercienserordenen, romersk-katolsk munkeorden, grunnlagt 1098, moderkloster i Cîteaux (lat. Cistercium) i Bourgogne i Frankrike. Her avla Bernhard fra Clairvaux sammen med ca. 30 av sine pårørende og venner munkeløftene i 1112, og alt i 1115 ble han utsendt for å stifte Cîteauxs tredje datterkloster som fikk navnet Clairvaux (lat. Clara vallis). Herfra grunnla han 68 klostre. Mer enn noen annen skyldtes det ham at «de hvite munker» (etter klesdrakten; i sagaene ofte kalt «gråmunker») vant sin anseelse, slik at Cistercienserordenen på sitt høyeste (1400-tallet) talte nærmere 750 munkeklostre. Munkenes eget liv var da også forbilledlig; de ernærte seg ved hardt arbeid med jord og kveg og ble pionerer i landbruk.

Ordenens styringsform ble knesatt i Carta Caritatis, den var i hovedsak utarbeidet av abbed Stephen Harding og ble godkjent av pave Calixtus 2 i 1119. Styringsformen var basert på årlige generalkapitler hvor samtlige abbeder møttes i Cîteaux, samt regelmessige visitaser i klostrene. Dette systemet fikk stor innflytelse på senere ordenssamfunn. Allerede i 1125 oppstod antagelig tilsvarende klostre for kvinner, senere kalt bernhardinerinner. På 1200-tallet var det over 1000 slike klostre. Begge ordener øvde streng askese med regelmessig gudstjenesteliv, og de var kjent for sin aktelse for Maria.

Cistercienserordenen ble imidlertid rammet av forfall i senmiddelalderen. Sacer Ordo Cisterciensis (fork. SO Cist. eller OCist) utgjorde etter hvert en mildere observans, mens klostre under innflytelse av reformklosteret La Trappe i Frankrike gikk inn for den opprinnelige strenghet. Disse samlet seg i en egen gren, Ordo Cisterciensium Strictioris Observantiae (OCSO, populært kalt trappister), som ble utskilt som selvstendig orden i 1894.

Utbredelse

Som følge av den franske revolusjonen forsvant cistercienserordenen mer eller mindre i mange land. OCist har (2000) 92 munkeklostre og 57 nonneklostre. OCSO teller 2510 munker fordelt på 99 klostre, og 1905 nonner fordelt på 67 klostre, hvorav ett på Tautra som ble grunnlagt i 1999. OCSO fikk sin konstitusjon godkjent av paven i 1902. En ny konstitusjon ble godkjent og tatt i bruk i 1990. Ordenens generalkapittel møtes regelmessig, vanligvis i ordenens moderhus i Cîteaux

Cistercienserordenen i Norge

Cistercienserordenen kom til Norge fra England. Lysekloster ved Bergen ble anlagt 1146, mens Sankt Edmunds og Sankta Marias kloster på Hovedøya ved Oslo ble anlagt 1147; Nunnusetr (Nonneseter) i Bergen (1140-årene) var muligens også cistercienserkloster. Munker fra Lyse grunnla kloster på Tautra i Trondheimsfjorden 1207. Det allerede eksisterende cistercienserklosteret på Munkeby ved Levanger (anleggsår og moderkloster ukjent) ble da sannsynligvis lagt under Tautra.

Videre lesning

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen har ikke blitt oppdatert siden den ble publisert på nett 14.02.2009.

Forfattere av denne artikkelen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Katolisisme

Anne Stensvold Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.